La oss snakke om skjermkollisjoner
Som i hvordan å unngå en.
Jeg har prøvd å finne ut av hvor mange hopp jeg har med 100 eller flere fallskjermhoppere. Mitt røffe estimat er rundt 500. Det er mange bigways. Kun en gang har jeg hatt en skjermkollisjon. Men det var ikke i en stor formasjon.
Det var når jeg hoppet som AFF-instruktør fra en Cessna med en annen solohopper på løftet med oss. Det var totalt fire skjermer i luften og jeg og solohopperen flydde rett i hverandre på 1500 fot. Jeg såg han ikke en gang. Eneste grunnen til at vi kom fra det i livet er ren flaks.
På denne tiden hadde jeg flere tusen hopp, flere medaljer i nasjonale konkurranser, jeg var dropzone owner, safety and training advisor, AFF-instruktør, tandeminstruktør og så på meg selv om en ganske streit hopper som alltid var sikkerhetsbevisst og føre var. Head up my ass, tydeligvis. Hvor mange close calls hadde jeg kommet unna uten engang å merke det? Det var på dette tidspunktet jeg hadde en veldig viktig åpenbaring.
Til tross for hva jeg trodde tidligere, har jeg istedenfor undervurdert den potensielle risikoen i hver situasjon og overvurdert mine egne ferdigheter og hvor forberedt jeg er på å håndtere den risikoen. Jeg innså at jeg må ta meg sammen og ikke gjøre en slik feil igjen dersom jeg skal leve av fallskjermhopping.
Når jeg separerer fra fallskjermhopp nå, enten om det er en 2way eller 200way, så gjør jeg det samme hver gang:
Uansett hvor liten gruppe jeg hopper i, eller hvor fort og langt jeg separerer, forventer jeg at det skal være andre hoppere i nærheten av meg og jeg ser etter dem over alt.
Når jeg gjør meg klar til å trekke skjerm finner jeg ut hvem av de andre hopperne som er nærmest meg.
Jeg forventer at den skjermen som er nærmest meg og min skjerm til åpne mot hverandre. Fordi det er akkurat det de altfor ofte gjør.
Jeg tar tak i bakriserene mine allerede før slideren er helt nede for å korrigere heading.
Før jeg ser ned for å finne ut hvor jeg er skjekker jeg luftrommet rundt meg og ser etter andre skjermer.
Jeg fortsetter å sjekke luftrommet rundt meg gjennom hele skjermturen, og særlig før en sving.
Jeg finner min plass i innflygingsmønsteret. Jeg velger å fly der jeg forventer at det er minst trafikk.
Vi går fra å ha et relativt stort luftrom til at alle skal lande i samme område, så jo nærmere jeg kommer bakken, jo mer ser jeg etter trafikk.
Når jeg snakker med hoppere som har vært involvert i en skjermkollisjon er ofte det første de sier “Jeg så, men jeg så ikke noen”. Selvfølgelig ikke. Hadde du sett dem, hadde dere ikke kollidert. De tror kanskje de har sett, men de har tydelig ikke sett godt nok. Og det er problemet. Vi tror vi ser godt nok etter, men det gjør vi ikke.
Jeg snakker ikke til hopperne som har kollidert. Jeg snakker til hver og en av oss. Du kan se bedre etter. Du burde se bedre etter. Vær så snill og se bedre etter.
