Vår fiende er selvtilfredshet

Vi er mennesker fra alle samfunnslag som deler en intens og uvanlig lidenskap for menneskelig flukt. Lidenskapen er så sterk at til tross for betydelig risiko, investeringer, ofre og grunnleggende sunn fornuft, trekkes vi til himmelen der vi møter frykten vår og lærer å fly. Og det er ingenting i verden som kan sammenlignes med å fly.

Den eneste tingen som kan redusere kjærligheten til fallskjermhopping er å se eller høre om ulykker. Hver gang en fallskjermhopper dør eller blir alvorlig skadet, gjør det vondt for oss alle. Den gode nyheten er at miljøet har funnet ut av de vanligste årsakene til fallskjermhoppulykker, og vi har muligheten til å unngå de aller fleste av dem. Vår fiende er selvtilfredshet…

Selvtilfredshet

De fantastiske fremskrittene innen trening og utstyr har lurt mange av oss inn i en falsk følelse av trygghet. Med vindtunneler og AFF-trening bedres ferdighetene våre i fritt fall veldig raskt. Vi blir komfortable og trygge i luften med bare en håndfull hopp. Det ville kanskje ikke skade å være litt mer redde litt lenger. De gode frittfallferdighetene er ikke alltid det samme som god bevissthet i luften. Gode beslutninger for å håndtere livstruende situasjoner kommer bare med øvelse og erfaring.

Opprettholde ansvar

Altfor ofte gir vi opp å ta ansvar for oss selv og stoler helt på utstyret vårt. For eksempel, under et storformasjonshopp, trakk en hopper så lavt at hovedskjermen åpnet i samme øyeblikk som nødåpneren aktiverte reserven. Han endte opp med to skjermer ute og landet trygt på grunn av ren flaks. Etterpå sa han at han gikk lavt fordi dytteren hans ikke fungerte. Selv om han hadde god separasjon fra de andre, han så de andre hopperne trekke skjerm, horisonten steg mot ham og han kunne trygt ha trukket mer enn 1500 fot høyere, ventet han på at dytteren skulle gi beskjed og ignorerte det åpenbare. En dytter er et verdifullt sikkerhetsverktøy, men vi bør ikke la en liten, feilbar enhet være vår eneste kilde til høydebevissthet.

Tidssensitiv

Det er bare hopperne som kan gjøre himmelen trygg. Selv om vi har det beste utstyret, drar fordel av god trening og hopper på et hoppfelt med de strengeste sikkerhetsreglene, må vi selv ta det fulle ansvar for sikkerheten. Den gode nyheten er at det ikke er vanskelig eller komplisert å hoppe trygt i fallskjerm. Vi vet hva som kan gå galt i luften. De riktige prosedyrene for å håndtere de fleste av disse nødsituasjonene er enkle, men de er også svært tidssensitive. Hvis vi oppdager et problem, må vi reagere automatisk og umiddelbart.

Øyeblikkelig respons

Etter å ha kuttet bort hovedskjermen og landet trygt under min reserve, spurte flere hoppere meg en gang om hvilken type feilfunksjon jeg hadde hatt. Jeg sa til dem: "Jeg vet ikke." De ville ikke tro på svaret mitt. Men jeg hadde ikke tatt meg tid til å se hva slags feilfunksjon det var. Det jeg oppfattet var at det «Flyr ikke»! Det var alt jeg trengte å vite. Jeg kuttet mindre enn to sekunder etter at hovedskjermen var ute.

For ofte lander fallskjermhoppere med skjermer de burde ha kuttet bort eller er ubesluttsomme og bruker for lang tid til å bestemme seg. Noen ganger er resultatet dødelig. Fallskjermhoppere sier: "Jeg trodde jeg kunne komme meg ut av det," eller: "Jeg var ikke sikker på om det var bra eller ikke." Hvis du må spørre deg selv om hovedskjermen er ok (Flyr eller Flyr ikke), så er den ikke ok! (Er du i tvil så er du ikke i tvil).

Husk tilbake til da du var elev: frittfallet var raskt og høylydt, hjertet ditt pumpet, og adrenalinet rant gjennom årene. Du ville kaste pilotskjermen og forsiktig redusere hastigheten mens hovedskjermen åpnet seg. Hengende under skjermen var det stille og rolig, det motsatte av fritt fall. Når du så opp på skjermen din, var det nesten som om den så ned på deg og sa: "Alt er bra, jeg har deg." Det føltes som om du fikk litt kjærlighet fra skjermen din... din beste venn. Så hvis du ser opp på hovedskjermen og du ikke får noen kjærlighet, kutt den bort!

Tren deg selv

Du kan trene deg selv til å reagere umiddelbart og riktig på nødsituasjoner ved fallskjermhopping ved å:

# Planlegge
Planlegge, visualisere og øve på hvordan du håndterer hver enkelt nødsituasjon til reaksjonen din blir muskelminne. Ikke vent til noe går galt, og finn ut da hvordan du bør reagere. Din avgjørelse og gjennomføring av den riktige prosedyren må være automatisert.

Disse nødsituasjonene inkluderer, men er ikke begrenset til:
+ Nødsituasjoner med fly (Du bør ha tenkt gjennom og være forberedt når du går ombord i flyet og vite hva du skal gjøre hvis du må gå ut i en gitt høyde.)
+ Å være for nær andre i separasjon og i trekkhøyde
+ Har et hardt trekk
+ Feil på hovedskjerm
+ Skjermer i nærheten
+ Skjermkollisjon
+ Turbulens i landinger eller landing medvinds (Vær alltid klar til å ta landingsfall).

Bygg de riktige vanene. Den eneste måten den riktige prosedyren blir automatisert og instinktiv på er hvis du gjør den riktig hver gang.

Ta wave-off og sjekk luftrommet rundt deg hver gang før du trekker, selv når du hopper alene. Kollaps skjermen så fort du har landet, og snu deg for å se om det er noen andre på vei inn for landing, selv om du gjorde en hop-and-pop og vet at det ikke er noen andre i luften. Øv deg på de riktige vanene og prosedyrene når du ikke trenger dem, og de vil være der når du trenger dem.

# Forutse katastrofe
Forvent at alt som kan gå galt vil gå galt på hvert hopp du gjør. Du vil mest sannsynlig reagere riktig og umiddelbart hvis du forventer et problem. Å bli overrasket over en situasjon vil vanligvis redusere responstiden din. Når du separerer, forvent at folk er nær deg. Forvent et hardt trekk. Forvent en feilfunksjon. Forvent at det kommer skjermer mot deg i åpningen. Forvent at noen avskjærer deg i landingsmønsteret.

En hardt trekk er et godt eksempel. Flere ganger har hoppere som har trukket lavt fortalt meg at de hadde vanskelig for å finne eller trekke pilotskjermen sin, men fikk den ut på tredje forsøk. Vel, hvis en hopper fikk ut pilotskjermen på tredje forsøk, var vel kanskje ikke trekket så vanskelig allikevel! Forskjellen er at ved tredje forsøk forventet hopperne at det skulle bli vanskelig. Forvent at det blir vanskelig hver gang, og gjør alvor av det første forsøket på trekk!

# Utrygt er ukult
Å være utrygg er ukult. Himmelen er stor og en HL kan ikke se alt. Det krever at hver enkelt hopper gjør sitt for at det skal bli et trygt hoppfelt. Hvis du ser at folk blir selvtilfredse, si fra til dem. Hvis de ikke tar nok hensyn under skjerm, gi dem. De fleste har høy respekt for sikkerhet og tror de gjør ting riktig. Gi beskjed hvis de ikke gjør det.

Jeg har hoppet i 33 år, har mer enn 25 000 hopp og har aldri vært alvorlig skadet. Jeg vil gjerne si at dette skyldes min aktsomhet og mine smarte beslutninger. Men jeg vet også at jeg har vært heldig mange ganger. Nå regner jeg med at jeg har brukt opp flaksen min. Nå gjør jeg alt for å opprettholde den høyeste grad av sikkerhet og være klar for hva som helst når som helst. Vurder å gjøre det samme. Det er ikke rom i vår idrett for selvtilfredshet.

Dan Brodsky-Chenfeld
Manager Skydive Perris
Author “Above All Else”
4way and 8-way World Champion