Hvorfor så stort hastverk?

Hoppere rusher for få mindre skjerm, rusher for å begynne med freefly, rusher for å gå bratt i tracking, rusher for å begynne å swoope, rusher for å være med på hopp med grupper som er større eller hopp som er mer krevende enn erfaringsnivået man har, rusher for å lande på “erfaren”-området, rusher for å kunne coache andre.

Kanskje man tror at man går glipp av noe dersom man ikke gjør disse tingene nå? Sannheten er at det er mer sansynlig at du går glipp av noe du vil gjøre fordi du skader deg mens du gjør noe du ikke var klar for, enn om du sier nei til et hopp du ikke har skillsene til eller hopper i værforhold som er for krevende for deg.

Å ta seg tid viser respekt til sporten, til folkene rundt deg og til deg selv. Om du viser respekt vil folk oppsøke deg for å hjelpe deg å bli bedre på alle de måtene du har drømt om og sansynligvis også måter du ikke har tenkt på enda.

Om du rusher vil du gå glipp av viktig kunnskap og gode råd på veien. Erfarne og kunnskapsrike hopperene vil gi råd til de som oppsøker det og vil følge rådene. Det er pinlig med en freeflyer med 600 hopp som ikke en gang klarer å komme seg til en mageformasjon. Få ting er farligere enn en som lander i stor fart, men uten presisjon eller evne til å kontrollere landingene sine.

Og vær så snill, aldri lær bort noe du ikke burde lære bort. Særlig om det er noe du kanskje ikke burde gjøre selv en gang. Med mindre du har tatt deg tid og penger til å mestre en ferdighet, har du ikke kvalifikasjonene til å lære det bort til noen andre. Dette er hvordan viktige detaljer kan bli utelatt og ting blir farlig. La råd komme fra de med nok kunnskaper og erfaringer. Om du har respekt for sporten og tiden det tar å bli erfaren nok, vil dette en dag være deg.

Det er ikke et nei, det er er ikke enda.