Den stille trusselen

Selvtilfredshet oppstår når fallskjermhoppere blir for komfortable eller vant til risikoen som er forbundet med sporten. Denne falske trygghetsfølelsen kan føre til at man er mindre årvåken, forsømmer sikkerhetsrutiner og/eller undervurderer farer. Konsekvensene kan være katastrofale. 

Dette er ikke den første artikkelen om selvtilfredshet, og det kommer ikke til å bli den siste. Så hvorfor refererer jeg til selvtilfredshet som en stille trussel, når det allerede er kjent i sporten at selvtilfredshet dreper? I motsetning til andre trusler som er synlige og umiddelbare, sniker selvtilfredsheten seg stille inn, maskert bak en fasade av fortrolighet og selvtillit. Selvtilfredshet oppstår ikke over natten. Den bygger seg sakte opp over tid etterhvert som fallskjermhoppere blir mer selvsikre på ferdigheter og mer komfortable med risiko. På grunn av denne gradvise fremveksten er det vanskelig for enkeltpersoner å identifisere når de blir selvtilfredse, og ofte kan det være for sent. 

Selvtilfredse fallskjermhoppere er nesten aldri klar over at de er selvtilfredse. Å forstå farene og kjennetegnene ved selvtilfredshet er avgjørende for å kunne identifisere selvtilfredshet når - ikke hvis - det viser seg i deg eller ditt miljø.

Tre måter selvtilfredshet sniker seg inn på

Rutinemessige atferdsmønstre

Rutinemessige atferdsmønstre refererer til de vanemessige handlingene og prosedyrene fallskjermhoppere utfører før, under og etter hvert hopp. Mens rutiner er essensielle for å opprettholde konsistens og effektivitet, kan de også bli en grobunn for selvtilfredshet hvis de utføres tankeløst og uten konsentrasjon. La oss se på hvor disse rutinemessige atferdsmønstrene oppstår.

Sjekk av utstyr

Før hvert hopp bør man utføre en grundig sjekk av utstyret. Denne rutinen er viktig for å sikre at utstyret vårt er trygt og klart til å hoppes. Faren er at det kan bli så rutinemessig at man bare “går gjennom bevegelsene” uten å være oppmerksom og fokusert. Selvtilfredse fallskjermhoppere kan skynde seg gjennom disse sjekkene, eller utføre dem halvhjertet, og anta at alt er i orden. Noen kan til og med unnlate å sjekke utstyret helt.

Nødprosedyrer

Å gå gjennom og øve på våre reaksjoner på nødsituasjoner som nødprosedyre, er en nødvendig del av forberedelsene før hvert hopp. Dette kan imidlertid ofte bli oversett av selvtilfredse fallskjermhoppere som feilaktig kan anta at det er usannsynlig at slike scenarier inntreffer eller undervurderer viktigheten av å vite hvordan man reagerer raskt og riktig. De kan også anta at den opplæringen og undervisningen de fikk som elever og nybegynnere, uten hyppig oppfriskning, vil være nok i en nødsituasjon. 

Skjermflyging

Når vi har fått skjerm kan det være fristende å bare fly tilbake til hoppfeltet, lande og sette seg på neste løft. Men har vi den aktsomheten som er nødvendig i skjermflyging? Gjør du en grundig skjermkontroll på hvert eneste hopp? Ser du kontinuerlig etter andre hoppere i luften? Gjør du de nødvendige justeringene for å skape separasjon før du kommer til venteområdet og innflyging? Sjekker du vindstyrke og retning?

Falsk trygghet og overmot

Etterhvert som man får erfaring som fallskjermhopper, kan man utvikle overmot i sine ferdigheter og evner. Dette kan føre til at man undervurderer risikoer og forsømmer viktige sikkerhetsrutiner, som gjør at man blir sårbar for ulykker.

Selvtilfredse fallskjermhoppere kan vise en ubegrunnet følelse av uovervinnelighet, ignorere faretegn og tro at ulykker eller problemer ikke vil skje dem. Denne tankegangen er mer vanlig enn man tror. For eksempel er det vanlig å høre fallskjermhoppere diskutere hendelser og si ting som “Vel, denne personen gjorde , og burde ha gjort .” De tenker at “jeg ville aldri gjort dette, så det ville ikke skjedd meg”. Denne illusjonen kan føre til falsk trygghetsfølelse. 

Det er viktig å huske at det er mye lettere å tenke på en ideell respons på en hendelse i etterkant, særlig i en avslappet situasjon på bakken, når man ikke er stresset. I tillegg har du sannsynligvis allerede sett og diskutert en feil respons du kan utelukke, ellers ville du sannsynligvis ikke snakket om det.(Dette gjelder ikke bare for fallskjermhopping - har du sett filmen “Sully”?)

Når du står ovenfor en nødsituasjon er det avgjørende å erkjenne at uten luksusen av tid og allerede utelukkede svar, så kan ting se ganske annerledes ut. Ditt beste forsvar mot å bli en del av ulykkesstatistikken er ikke hvor godt du kan plukke fra hverandre situasjoner i etterkant, det er å aktivt lære fra disse hendelsene og trene hjernen din til å reagere riktig på de mange ulike scenariene vi kan befinne oss i. 

Normalisering av risiko

Fallskjermhoppere elsker å omfavne utfordringer og presse grenser - bare se hvordan sporten har utviklet seg og fortsetter å utvikle seg! Men dette kan føre til at risikotaking blir normalisert, noe som får fallskjermhoppere til å bagatellisere de farene som er tilstede. Når farene ved fallskjermhopping ikke lenger skremmer en fallskjermhopper, og selvtilfredsheten sniker seg inn, kan man begynne å ta unødvendige risikoer som å utføre avanserte manøvre uten riktig opplæring, eller å hoppe i forhold som er utenfor hopperens ferdighetsnivå. 

Når en eller flere av disse faktorene er tilstede, kan det gjøre at man blir sårbar for ulykker. Forsvaret mot selvtilfredshet er å være oppmerksom på hvordan det kan komme til uttrykk i vår atferd og i vårt tankesett når vi hopper, og at vi har prosedyrer og tiltak på plass som kan beskytte oss selv mot selvtilfredshet.

Tre strategier for å unngå selvtilfredshet

Selvrefleksjon

Ta deg jevnlig tid til å reflektere over dine tankesett, atferdsmønstre og holdninger i fallskjermhopping. Vær ærlig med deg selv om overmot, selvtilfredshet rundt rutiner og prosedyrer eller manglende oppmerksomhet på sikkerhet. Selvtilfredshet finnes i varierende grad - det er ikke noe man enten er eller ikke er. Dersom du merker at du begynner å bli selvtilfreds, er det et signal på at du bør gå forsiktig frem.

Å identifisere og ta tak i disse tilfellene kan føre til at man blir en tryggere fallskjermhopper. Men hvis de ikke adresseres, kan denne atferden raskt utvikle seg til en inngrodd selvtilfredshet, noe som betydelig øker risikoen for ulykker.

Kontinuerlig trening

Hyppig oppfriskning av ferdigheter og kunnskap hjelper med å unngå selvtilfredshet, forbedre sikkerhetsrutiner og opprettholde årvåkenhet overfor mulige farer. Nødprosedyrer, skjermflygingsøvelser, rutiner for utelandinger og nødsituasjoner i flyet bør repeteres. Samtidig bør du utvide forståelsen din for skjermflyging ved å ta nye kurs og søke coaching og veiledning fra erfarne hoppere og instruktører. 

Mindfulness

Mindfulness inkluderer å ha et oppmerksomt nærvær i gjennomføring av rutinene dine, være oppmerksom på det som skjer her og nå og fokus på detaljer. Vær tilstede i øyeblikket i stedet for å la tankene vandre eller distrahert. For eksempel, i stedet for å gi utstyret ditt et raskt blikk for å se om noe ser galt ut, senk tempoet på utstyrssjekken, sjekk hver enkelt komponent grundig og sørg for at den er i god nok stand til å gjøre et trygt fallskjermhopp. 

Blir du distrahert underveis? Start på nytt!

Vær ydmyk, vær trygg og forbli årvåken

Dersom du merker at du begynner å bli selvtilfreds, ta ansvar. Se på det som et signal om å senke tempoet og fokusere på sikkerhet. Selvtilfredshet utgjør en stille, men snikende trussel for fallskjermhoppere og samfunnet, og undergraver gradvis sikkerheten, ofte uten at vi hoppere selv er klar over det. 

Ved å gjenkjenne tegnene på selvtilfredshet og være proaktiv for å bekjempe det, kan fallskjermhoppere nyte sporten lenge under trygge forhold. Fremfor alt, husk å være ydmyk og respekter de iboende risikoene i sporten. Selv ikke de mest erfarne fallskjermhopperne er immune mot ulykker.