Et gram med forebygging
Jeg har tenkt mye på nylige og tilbakevendende henselser, og hvordan vi kan forhindre slike situasjoner i fremtiden. Med det i tankene har jeg noen spørsmål.
Artikkelen ble først publisert i Skydive Mag 16. mars 2021. Oversatt av Stine Solberg.
Noen spørsmål
Hvor høyt har du tenkt å svinge inn på finalen?
Har du en planlagt høyde (eller flere høyder)?
Hvis du har en planlagt høyde, hvordan bestemte du deg for denne høyden?
Hvordan vet du hvilken høyde du er på når du svinger? Ser du på høydemåleren? Bruker du dytter? Syn og erfaring? Det er sannsynligvis en kombinasjon av alt dette, ikke sant?
(En liten kommentar - jeg anbefaler ikke å se på høydemåleren etter at du har svingt inn på finalen, da er det langt viktigere ting å fokusere på!)
Når er det ikke lenger trygt å starte den planlagte innflygingen din?
Personlig, hvis jeg planlegger en bestemt innflyging, enten det er en stor sving i swoopingområdet eller en 90-graders sving på hovedlandingsområdet, vet jeg at under en viss høyde, og i en viss trafikk, er det IKKE LENGER TRYGT for meg å bruke denne typen innflyging. Hva er alternativene mine? Gjøre en mindre sving? Bruke bakrisere? Bruke toggles? Flat, bremsede sving? Lande et annet sted? Hvordan vet jeg hvilket alternativ som gir ALLE den beste sjansen til å gå trygt fra situasjonen?
Jeg stilte disse spørsmålene til noen personer på hoppfeltet. Noen hadde klare svar med en gang. De fleste var usikre eller måtte tenke på det en god stund før de svarte. Noen så på meg som om jeg var gal! Hvor mye tid har du til å ta en avgjørelse når det virkelig gjelder? Sekunder? Eller mindre?
Et gram med forebygging
Noe som stadig dukker opp i tankene mine mens jeg går gjennom nødprosedyrer med AFF-elever, har korte samtaler på landingsområdet, eller underviser i avansert skjermflyging, er Benjamin Franklins tidløse sitat: «An ounce of prevention is worth a pound of cure.» Med andre ord, det er bedre og enklere å forhindre et problem fra å skje, enn å rette opp etter noe har skjedd. Franklin rådet innbyggere i Philadelphia til å være oppmerksomme på brannforebygging i 1736. Jeg er sikker på at han aldri kunne forestille seg at disse ordene ville gjelde folk som frivillig hopper fra fly nesten tre århunderer senere, men her er vi!
Så, hvordan gjelder dette for fallskjermhopping, og særlig lave svinger?
Godt spørsmål. AFF-elever lærer ofte at den beste måten å håndtere en hestesko feilfunksjon er å unngå en slik situasjon i utgangspunktet. Bytt ut closing loop ved første tegn på slitasje. Vær forsiktig når du beveger deg rundt i flyet. Sjekk pinnen. Vær bevisst på utstyret, særlig når du klatrer ut av flyet.
Det samme prinsippet gjelder for lave svinger også. Enktelt sagt, ikke sving lavt! Forebygg lave svinger ved å fly et forutsigbart mønster som gir deg alternativer. Sørg for å holde vertikal og horisontal avstand til andre hoppere for å ha god plass rundt deg. Velg alternative landingsområder tidlig og ofte. Husk at en lang gåtur er mye bedre enn en kort tur i ambulanse. Ofte er det beste alternativet å bryte planen sin og gjøre det som skal til for å lande trygt, lære av feilene dine og gjøre det bedre neste gang. Det er en grunn til at dette er den viktigste landingsprioriteten og noe alle lærer før sitt første hopp. Likevel gjentar vi de samme feilene. OM. OG. OM. IGJEN. Fallskjermhoppere er et sta folk. Vi lærer ofte ting på den harde måten.
Enkelt sagt, ikke sving lavt!
Hvordan løse problemet når det oppstår?
Dessverre var ikke branner 100 % mulig å forebygge i 1736, og det er de fortsatt ikke. Hvis du hopper lenge nok, vil du sannsynligvis se eller høre om en hestesko feilfunksjon (hvis du ikke allerede har gjort det). Lave svinger… vel, man trenger ikke bruke mye tid på et hoppfelt før man innser at det skjer altfor ofte. Det er alles ansvar å redusere forekomsten av lave svinger til så nære null som mulig! Til syvende og sist er vi alle bare mennesker. Vi gjør feil. Hvis jeg skulle påstått at jeg aldri har svingt lavt, ville jeg løyet. Forebygging er ikke, og vil aldri være, 100 % effektivt i disse situasjonene. Vi må vite hvordan vi løser problemet!
Så, hva gjør du når du svinger for lavt?
Det KOMMER til å skje på et tidspunkt.
Hvordan får du skjermen tilbake over hodet ditt i tide til å hente deg inn? Vet du det? Er dette noe du har planlagt for? Øvd på? Visualisert? Når jeg stiller disse spørsmålene, får jeg ofte de samme svarene som før. Noen har gode svar. De fleste trenger tid før de kan svare - en luksus vi ikke har når sekunder avgjør utfallet. Andre innrømmer at de aldri har tenkt så mye på det.
Hver dag ser jeg hoppere planlegge frittfall med creepers, øve i mockups og visualisere i flyet før de hopper, noe jeg synes er fantastisk. Men jeg ser nesten ALDRI noen planlegge eller øve på skjermflyging. Hvorfor er det sånn?
Har du en plan for skjermflyging? Mål? Hensikter? Øvelser eller ferdigheter du ønsker å forbedre på hvert hopp? Flight flows?
Ta et øyeblikk og visualiser hvordan du trekker skjerm. Se for deg overgangen fra frittfall til skjermpilot. Du begynner å kjenne vekten din i beinstroppene, og kroppen din endrer posisjon til å være oppreist. Fokuser på kroppsholdning, symmetri, og utvid bevisstheten for å håndtere situasjoner som kan kreve umiddelbar oppmerksomhet. Ulike scenarioer av “flyr ikke”. Trafikk.
Still deg selv disse spørsmålene:
Hvor er alle andre?
Hvor er jeg?
Hvor vil jeg være?
Hvordan kommer jeg meg dit på en trygg måte?
Gå gjennom sjekkpunktene dine:
Slider
Bryststropp
Juster seletøyet
Pust
Tenkt aktivt på å kontrollere flyretning gjennom hele prosessen.
Ta tak i styrehåndtakene og test skjermen.
Hva gjør vinden?
Hvor er venteområdet mitt?
Hvor starter jeg mønsteret mitt?
Har jeg høyde nok til å gjennomføre planen min?
Håndterer jeg vertikal og horisontal separasjon på en god måte?
Bør jeg gjøre noe for å justere synk eller glideforhold?
Visualiser en forutsigbar vei til landingsmønsteret ditt. Gjør små justeringer etter behov for å finjustere mens du flyr medvinds. Du er akkurat der du vil være. Du svinger jevnt inn på baseleg. Det er klart og du gjør deg klar for siste sving. Plutselig dukker en skjerm opp rett ved siden av deg, tilsynelatende fra ingensteds. Du reagerer raskt og umiddelbart. Du trekker i et styrehåndtak for å unngå den andre skjermen. Du pendler til siden under skjermen din. Skjermen svinger mot bakken. Bakken kommer raskt mot deg. Du er for lav. Hva nå?!
Hvis svarene dine på spørsmålene var raske og bestemte, bra for deg. Fortsett å øve. Hvis du trengte tid eller var usikker på hvordan du skulle svare, er det på tide å tenke mer på det. Planlegg. Øv. Visualiser. Hvis du er usikker på hvor du skal begynne, spør. Finn en erfaren og pålitelig skjermpilot eller instruktør som kan hjelpe deg med å svare på disse spørsmålene. Jeg vil oppfordre alle, uansett ferdighetsnivå og erfaring, til å bruke like mye tid og innsats, om ikke mer, på å planlegge skjermflygingen sin like godt som man planlegger frittfallet.
Forskjellen på å havne i en hendelsesrapport og å lære av en nestenulykke kan bokstavelig talt være brøkdeler av et sekund. Sørg for at du har kunnskapen og verktøyene du trenger for å håndtere disse situasjonene. Gi deg selv og vennene dine de beste mulighetene. Få coaching. Ta skjermflygingskurs. Bruk, men unngå å stole blindt på, hjelpemidler som digitale høydemålere, dyttere og GPS-systemer som FlySight for å finne riktige høyder for svinger og recovery. Målet er at ALLE skal kunne gå trygt fra landingsområdet, nyte debrief av det perfekte hoppet, zoo-dives og shit shows!
Fly trygt og ta vare på hverandre.