Pass the Pullup: Jan-Roar Kjelle

JAN-ROAR KJELLE

Alder: 56

Kursår: 2010

Antall hopp: 1400

Lisenser: D og I3, og forhåpentligvis I2 og tandeminstruktør i løpet av mai

Favoritthopp: WS WS WS!!!, og et eller annet FS hopp.

Favorittklubb: Skydive Tønsberg

Hvordan startet din fallskjermkarriere?

Jeg var aktiv engasjert I teknisk dykking i slutten av 20 årene. Dykket på dype vrak rundt i Norge som krevde mye tid. Jobbet sammen med Espen Evensen som hadde hoppet aktivt fallskjerm siden han var 16 år. Han hadde vært på landslaget, hoppet storformasjon, aff-instruktør og tandem instruktør. Han påvirket meg til å vurdere fallskjermhopping. Nevnte for kona at jeg vurderte fallskjermhopping- noe hun ikke var helt enig i. Men jeg fikk tandemhopp fra henne med Bell helikopter fra Forsvaret i bursdagsgave. Idet jeg landet på dette hoppet sier jeg: Fy fa... dette skal jeg starte med!!!! Hun sier "å nei!!-det var meningen med det ene hoppet!." Rett etter tok jeg kurs-og har hoppet siden.

Hva liker du best med fallskjermhopping?

Skal man bli hekta på noe så må det være fallskjermhopping (bortsett fra økonomiske). Den unike kombinasjonen av adrenalinkick- rushet av å hoppe ut av flyet, vennskap, frihetsfølelse å sveve fritt gjennom luften, panoramautsikten man får med å fly wingsuit over landskapet. Det er stadig noe nytt å lære- det finnes mange disipliner innenfor sporten, man blir aldri ferdig utlært som fallskjermhopper, dvs man blir ikke lei.

Hva hadde du gjort dersom du ikke hoppet fallskjerm?

Gjengen jeg dykket med begynte med grottedykking i tiden jeg startet med fallskjermhopping. Jeg hadde nok vært med de på utdanningen i Mexico og drevet med grottedykking i dag. Liker også å sveve med speedrideren, og har nok brukte mere tid på dette dersom jeg ikke har hoppet fallskjerm. Kunne også tenkt meg å ta PG utsjekk- kanskje etter hvert.

Om du kunne tatt med deg hvem som helst i verden på et fallskjermhopp, hvem ville det vært og hvorfor?

Helt klart tatt med kona mi. Det er hun jeg liker aller best å henge med, og kunne sveve over noen karibiske øyer, lande på stranda og ta et glass bobler høres magisk ut.

Hvor ville du hoppet inn dersom du kunne hoppet inn hvor du ville i verden?

Jeg har tenkt lenge på å kunne hoppe med WS over Palm Juemirah i Dubai. Det er bare en liten flytur unna, og har tenkt på det lenge- så det må jeg få gjort snart!

Hva er ditt beste fallskjermøyeblikk?

Mitt beste fallskjermøyeblikk er alltid siste WS hoppet jeg gjorde. Utover det er det hoppet jeg husket best er i forbindelse med en trackingcamp i Nässinge hvor vi avsluttet med innhopp over Koster en varm sommerkveld. Det har brent seg inn som et magisk øyeblikk.

Hva er ditt pinligste fallskjermøyeblikk?

Helt klart et WS hopp i Voss som jeg gjorde straks etter å ha vært med på et tandemhopp med min datter. Jeg kledde på meg WSen uten å ha fokus på oppgaven fordi hun stå henrykt ved siden av meg etter tandemhoppet, og jeg ble opptatt med henne.

Når jeg trakk skjerm kjente jeg et voldsomt rykk i armhulene og fikk bryststroppen som et pannebånd. Så viste det seg at jeg hadde glemt å feste beinstroppene!!! Krise, men fikk landet trygt på bakken. Vurderingen var å tie om dette eller fortelle det- valgte selvfølgelig å fortelle om hendelsen. Flaut, men masse læringspunkter. Spesielt viktig er det å ha fokus når man skal utføre viktige oppgaver. Bruker denne hendelsen som eksempel på viktigheten med ha fokus på utførelsen under kritiske gjøremål under utsjekk/opplæring, som feks. når man skal ta på fallskjermutstyr.

Hvordan har holdningene dine endret seg gjennom fallskjermkarrieren din?

Har alltid vært opptatt av sikkerhet, men tror holdningen til dette er blitt skjerpet etter som man får mere erfaring og hører om episoder som kan oppstå. Obsreg er et bra verktøy å lese gjennom for nettopp å lære av hendelser. Hold fokus på det vi driver med!

Hvem ser du opp til og hvorfor?

Helt klar Terje Halvorsen! Han har hopp siden tidenes morgning, og var med legendariske OsloBase. De som ikke har sett filmene (dvd-filmer) som er laget fra den tiden der- må få tak i og se disse. Terje er fortsatt engasjert i hopping og spesielt WS. Se gløden han har i øynene når han forlater flyet, er magisk. Holder sikkerhet i fokus, og er en dyktig instruktør. Håper jeg får mulighet til å hoppe med han i mange år.

Svein sitt spørsmål til deg: Du er nå svært dedikert til hopping og videreutdanning. Tidligere var du nær ved å gi deg, men WS ga deg gnisten tilbake, og du satset fullt på det. Hvordan var det å ta ut I3 og begynne å hoppe på mage igjen etter flere år med elever? Hvor stabilt var ditt første hopp uten vingedrakt?

Etter 3-4 år bare med WS uten et eneste skikkelig magehopp (bare hopp and pop) var det uvant å ikke kjenne trykket rundt kroppen idet man forlot flyet. Det føltes som man ikke hadde armer og bein på kroppen, og i iallfall ikke kontroll på de. Redningen var å ta noen timer i vindtunnel og få kontroll på magehopping igjen. Tiden man har i luften føles så kort når man er vant til å sveve 2-3minutter med Wsen, får lite ut av penga. Nå synes jeg det er fantastisk å ta utsjekk med elever å se gleden/redsel og mestring de har.

Hvem sender du pullupen videre til?

Martin Svendby. Martin har bare på 3 år hvert svært ivrig og gått fort opp i «gradene». Tandemfotograf, I3, tar I2 og AFF-instruktør i år.

Ditt spørsmål til Martin:

Med hastigheten du har i å stige oppover i gradene i fallskjermnorge- når planlegger du å ta over etter Knut Lien?