Pass the Pullup: Grete Viste

Hvordan startet din fallskjermkarriere?

Fallskjermdrømmen startet da jeg var ganske så ung og min fetter Arild Rasmussen pakket skjerm hjemme hos oss i Stavanger. Han er fra Bodø, så det var veldig stas å ha besøk av han. Og ekstra kult var det at han var en tøffing som hoppet fallskjerm!

Første gang jeg hoppet var tandem i Namibia i 2008. Det første jeg gjorde da vi landet, var å melde meg på linekurs dagen etter. Gjennomførte bakkekurset, men pga dårlig vær fikk jeg ikke tatt det ene solo hoppet som da var målet før vi dro videre på safarien.

Fallskjermkarrieren startet da jeg traff Kong Kenneth i Røldal som hopper fallskjerm. Jeg sa til han på afterski at jeg skulle melde meg på kurs, hvorpå hans respons var at det sier de alle, men ingen gjør det. Da måtte jeg jo vise at jeg ikke er som alle de! Så da ble det Voss da!

Hva liker du best med fallskjermhopping?

Folka, samholdet, stemningen, kicket, spenningen! Å hele tiden kunne utvikle seg både når det gjelder skills, mot og fornuft.

Hva hadde du gjort dersom du ikke hoppet fallskjerm?

Da hadde jeg kanskje fremdeles bodd i Stavanger, jobbet 08-16 og vært A4!? Huff nei! Jeg hadde nok dykket og syklet mer, reist mer på skiferier og fjellturer, og kost meg med det!

Om du kunne tatt med deg hvem som helst i verden på et fallskjermhopp, hvem ville det vært og hvorfor?

Min far! Han fikk hjerteproblemer allerede i 1994 og har vært veldig uheldig med helsa etter det. Men han har alltid vært der for meg, og støttet meg både når jeg har gjort gode og litt teite valg opp gjennom årene. Jeg har alltid vært litt pappajente, vi har hatt et spesielt bånd helt siden jeg var liten. Så kunne jeg fått delt med han den opplevelsen og følelsen jeg får når jeg hopper, så hadde det varmet hjertet mitt skikkelig! 

Hvor ville du hoppet inn dersom du kunne hoppet inn hvor du ville i verden?

Det skal en del til for å toppe alle innhoppene til Even som jeg har vært med på, både i Norge og utenlands. Namibia og Seychellene var helt magisk, det er noe helt spesielt med scenery hopp på steder hvor ingen har hoppet før. Jeg har en drøm om å reise til Mongolia, og dersom det kunne vært på en innhoppstur så hadde det vært helt fantastisk. Så Even, utfordring til deg - lets do Mongolia!

Hva er ditt beste fallskjermøyeblikk?

Det beste må være Bird Island på Seychellene. Rett før vi skulle ta av fikk innhoppskongen beskjed om at han måtte vente til neste løft pga fuel og den lange flyturen, han skulle bare være hoppmester på det løftet og ikke hoppe selv. Mens han klatret ut av flyet ropte han til meg at jeg var hoppmester. Jeg, hoppmester på et hopp over en bitteliten øy langt ute i India havet, som fra 14k fot så ut som en liten knappenål! Offiseren som var ansvarlig for døren (!) åpnet denne, ga signal til meg at jeg kunne spotte, og med farten flyet hadde og størrelsen på øya så var jo ikke dette så enkelt. Så jeg ropte til alle "Pull high" og så hoppet vi! Magisk innhopp! Etter lunch fikk vi æren av å treffe skilpadden Esmiralda, som de mener er et av verdens eldste nålevende landdyr. Da vi skulle returnere til hotellet fikk vi hike med kystvakten, og ikke nok med det, vi fikk også bli med på skarpt oppdrag hvor de måtte redde en båt i distress. Helt fantastisk opplevelse! 

Hva er ditt pinligste fallskjermøyeblikk?

Håper du mener på dagtid!? Satser på det, boblebad-situasjoner hos Tønsberg fallskjermklubb og lignende passer seg ikke på trykk! 

Husker godt et innhopp vi hadde på Måge i Hardanger for flere år siden. Klassisk Even innhopp med lite og ulendt landingsområde, medvind og mye folk overalt! Kjempegøy! Jeg synes det var litt skummelt å legge opp for langt utover sjøen, så da ble det overskyting. Så raskt at her kom jeg til å fly over hele området, krysse veien og lande i oppoverbakke på andre siden. Selvfølgelig stod det også biler parkert langs veien, så husker jeg vurderte om jeg skulle kræsje i den røde eller blå bilen. Valgte midt mellom, så i sidesynet at det stod to sjokkerte mennesker i et sånn gammelt busskur av stein og tittet ut (tror den ene faktisk hulket litt), og det endte med at jeg kræsjlandet på siden i bratt skråning som gikk opp fra veien til det neste jordet. Det er eneste gangen jeg har sett Even løpe med forskrekkelse i blikket! 

Om kvelden var vi invitert på storfest samme sted, hvor jeg mener at selveste Lothepus også var, og jeg ble bedt om å skrive autograf til flere for de mente jeg var dagens helt. Følte meg ikke akkurat som noen helt da, nei!

Hvem ser du opp til og hvorfor?

Alle som våger å ta et skritt tilbake og ta en liten timeout om noe ikke er trygt. Dette både i arbeidslivet og på fritiden, om det gjelder jobb, skredfare, usikker bilkjøring eller hopping - sikkerhet er viktig. Mange av oss har opplevd å miste noen vi er glad i i hopping eller andre ulykker, og det er helt jævlig. Det ene hoppet i risky forhold er ikke så viktig at vi skal risikere liv og helse for dette. Vi må ta vare på hverandre og ta trygge valg, og ikke glemme at vi driver med ekstremsport. Det er fullt mulig å utfordre seg selv og være litt apekatt på en trygg måte, og vi trenger gode forbilder med et sunt forhold til sikkerhet i miljøet. Dette er spesielt viktig ifht nye og unge fallskjermhoppere, gode holdninger sprer seg fort. Å være en trygg og sikker fallskjermhopper er tøft!

Evens spørsmål til deg: Fortell om ditt pinligste reiseøyeblikk?

Haha, vet ikke om han tenker på noe spesielt her!? Jeg har en fobi, og det er å sove med åpen munn. Verste jeg ser! Så alle lange flyturer er pinlige for meg, det å sovne i setet og sitte å gape&grynte byr meg helt imot! Nå har jeg fått meg en ny magisk nakkepute som holder haka oppe, så nå kan jeg fly uten å bli pinlig berørt! 

Hvem sender du pullupen videre til?

Arild Rasmussen - Bodø fallskjermklubb

Ditt spørsmål til neste person:

Hvorfor hadde de innslag med deg på nyhetene en gang på 90-tallet på NRK i beste sendetid etter at du hadde utført et fallskjermhopp?