Sommerboogie på Oppdal

Skydive Oppdal, også kjent som NTNU Fallskjermklubb er i full gang med høstsesongen med helgehopping og starta denne uka med høstens første fallskjermkurs. Nå har det gått litt tid siden sommerboogien, og hvorfor ikke mimre over de fine øyeblikkene vi hadde der. Sommerboogien ble utvida til hele tre uker i år, 3.-23. juli, og pilot Thomas og crewet hans fløy inn en rask caravan som tok oss med til 13.000 ft over Oppdals vakre fjellnatur. 123 nydelige løft ble avholdt av Grand Caravanen OY-FDK og vår egen gule LN-BGB.

Jeg tenker tilbake på mine favorittdager fra boogien, og jammen kan Oppdal innfri!

Boogien starter med et pang for min del, en perfekt overgang fra ekstremsportveko og opp til den vakre fjellbygda Oppdal og Fagerhaug flyplass. Jeg kjører gjennom Oppdal sentrum, stopper en tur for å handle mat til de neste dagene, og ser caravanen fly over meg på turen bort til flyplassen. Der venter nydelig vær, herlig stemning, klemmer fra kjente og jeg hilser på nye ansikt. Folk lander med et smil om munnen, og pakker for så å dra rett opp igjen. Hangaren lukter nystekte vafler og toast som Sindre disker opp i kiosken. For en boogie dette skal bli, tenker jeg.

En av de første morgenene våkner jeg og gløtter ut døra på bilen. Sola skinner og himmelen er blå. De to tranene som rusler på landingsfeltet blir innen en time bytta ut med hoppere. Smilet kommer med en gang og jeg spretter opp, slumrer sjelden på hoppfelt. Jeg rusler opp på hemsen som lukter nytrakta kaffe. En kopp der rekker en alltids før første løft. Noen er allerede oppe og elevene er igang med drilling: “Se! Se! Ta, trekk!” Jeg skrur på nødåpneren og går gjennom utstyret. Hoppdressen tas deretter på og hangaren fylles gradvis opp av flere og flere folk. Trøndelaget med Emilie, Mikael og Magnus tar fri fra laghopping for å være organizere noen dager, og vi setter oss opp på tavla. Tenk, gratis organizing gjennom boogien og en slotpris til 299 legger virkelig opp til at en kan hoppe mye!

Tamara roper oss opp på callingen fra manifest imellom feel-good-sangene på høyttaleren. Jeg får øvd meg på noen skikkelige gøyale trackinghopp med Emilie. Det er store smil, high five på landing, pakking og feedback før det bærer opp på nytt løft der jeg etter beste evne prøver å forbedre meg. Gøy og lærerikt på samme tid! Sånn går dagen, i en herlig flyt. Etter endt hopping samles vi på det nydelige samlingsstedet foran landingsfeltet, og jeg går rett inn i avslapningsmodus. Der er det telt, stoler rundt et bål, benker og griller. Det lukter nydelig grillmat, folk er salige, andre feststemte, det er flammerød solnedgang bak fjellet, og folk samles etter hvert rundt bålet. Koselig er sjelden et bedre dekkende ord for kvelder som dette. Jeg går etter hvert og legger meg i bilen min, sovner momentant og er klar for ny dag.

Når den første lørdagen går mot slutten, står sommerboogiens første innhopp for tur; over Vinnu. Og for en avslutning på en nydelig hoppdag! Det blir to fulle løft, med fjellflygingsgrupper ledet av Berge og Nick, og resten som innhopp. Jeg, Alex og Tamara hopper ut og tar high pull. Åh, majestetiske Vinnu og Sunndalen! Det er vanskelig å beskrive med ord når en opplevelse blir så storslått og kraftfull som det innhoppet. Det topper i dag som et av de vakreste innhopp jeg har gjort. Du flocker så nært at du ser tydelig smilet på den andre. Du flyr over små bomullsdotter av skyer og under deg ser du fjellflyverne sno seg ned Vinnufossen, det høyeste fossefallet i Europa på 865 meter. Jeg flyr på brems i starten for å ta inn mest mulig av utsikten, med Vinnufonna, fjelltopp på fjelltopp innover i det fjerne, elva Driva som svinger seg nedover dalen og ut i fjorden ved Sunndalsøra. Jeg flyr ned i dalen og ser for fullt den kraftfulle fossen før jeg lander på Vinnu flyplass. Så heldige er Skydive Oppdal av å ha dette som et av mange nydelige innhoppsteder, og hvor til og med de med A-lisens kan hoppe og lande på et megastort landingsfelt. Det klemmes og prates i det vide og brede om den flotte opplevelsen vi har delt. Ølen nytes til det fulle før snuten vendes tilbake til hoppfeltet og ny runde med grillmat, flammende solnedgang og bålkos.

Sånne dager skulle jeg hatt på repeat gjennom hele sommerboogien. Årets sommerboogie hadde et program spekket med fjellflyging, innhopp og masse gøy i lufta og på bakken. Vi fikk gjennom organisert hopping med Martin, Rolf og Nick. AFF-elever fikk lufta seg med Ørjan og Knut og A-lisenser ble tatt. Harald stelte istand tidenes Mario-kart-turnering. Han tok også med tandem-elever på sin første luftetur, og en går aldri lei av å se forvandlingen fra nervøsitet gå over til ekstase i ansiktet deres etter endt hopp. Tarmac-pizza, tandooriaften og Klassikus, uten innhopp - med vin. Trøndelaget forberedte seg til NM med laghopp. Det ble avholdt konkurranser innen FS2, presisjon og foto. Premier ble sponset av UPT, Aerodyne, Cookie, Deem Flywear, Modern Activitycenter, VossVind, Skyvoss, Krux Klatring og Coop Oppdal. Nye ansikter dukka opp for å teste ut hva Skydive Oppdal har å by på. Og hele sommerboogien ble avslutta med heidundrandes Viking-blot.

For meg som enda føler meg relativt ny på Skydive Oppdal kan jeg skrive under på at dette er en inkluderende klubb med masse sjel, og dugnadsånden er skyhøy blant enkelte som er grunnen til at vi virkelig kan oppleve Oppdal fra sin beste side. En ekstra takk vil jeg gi til styret som står på som aldri før, og til boogiekomiteen som jeg var så heldig å få være en del av, sammen med Emilie, Mikael, Tormod og Harald. Dette var året for å gjenopplive gamle tradisjoner for noen, og oppleve de for første gang for andre. Neste år så fortsetter vi og da blir den enda mer episk når været kommer på vår side igjen. Alle nye hoppere, merk dere Oppdal på kartet og følg oss på Facebook, der vi oppdaterer når datoene er klare for neste års Sommerboogie! Sees i lufta!

I mellomtiden så har vi Trønderboogie 12.-17. september med en caravan som suser oss opp til full høyde. Det er også helgehopping utover høsten.