Erfaringsdeling fra nødutsprang på Æra

I flyet befant det seg 18 hoppere og pilot. Ved piloten satt det 2 wingsuithoppere, deretter var flyet fullt av selvstendige hoppere bak til døra hvor hoppmester satt sammen med en Nivå 8 elev som skulle gjøre et lavhopp.

Piloten hadde sett fuglene komme inn fra siden, og skjønte hva som hadde skjedd. Samtidig som han fulgte med på motoren og instrumentene gav han beskjed på radioen om nødsituasjonen og gav beskjed til hopperne i flyet. Siden motoren fortsatt gikk, var planen å klatre til 3500 fot, og sette ut hopperne på 2 run.

Flyet gikk opp til 4000 fot, døra ble åpnet, og hoppmester satte ut hoppere med kort spacing. Siden det gikk såpass fort, kom alle seg ut på samme run.

Wingsuiterne fikk beskjed av piloten om å bli sittende igjen, så det gjorde de. Piloten er selv hopper, og mente det var bedre å sitte på ned, enn å gjennomføre lavhopp med wingsuit. Selv om wingsuithopperene kunne forlatt flyet, viste de ikke helt begrunnelsen for beskjeden de fikk fra fartøysjefen. Og det var helt riktig å forholde seg til beskjeden som kom fra piloten/fartøysjefen.

Flyet kunne lande, og det samme gjorde hopperne som hadde forlatt flyet.

På bakken startet hendelsen når HFL og HL fikk beskjed på radio om at det var nødutsprang. Den første tanken var faktisk “hvem er det som skal ha hoppmester-utsjekk på dette løftet”, og det tok et par sekunder før HL innså alvoret i situasjonen. Så kom beskjeden om “ No more radio communication please”. Piloten ønsket å fokusere på flyvingen uten å bli forstyrret. Lyden fra flymotoren hadde endret seg, men bortsett fra disse to beskjedene skjønte vi lite av hva som foregikk i flyet.

Erfarent personell på bakken fikk beskjed om at vi hadde nødutprang på gang. Det ble mobilisert bil, brannvernutstyr ble funnet frem, og en person ble satt til å filme/dokumentere hendelsen. Fra tidligere brannvernøvelser vet vi at det å løpe/trekke de tunge brannslukningsapparatene bortover rullebanen er en særdeles dårlig måte å frakte dem på.

Så, hva har vi lært av hendelsen, og hva kunne vi gjort bedre?

1 Kommunikasjon i flyet

Beskjeden om nødsituasjonen fra flygeren nådde aldri frem til Hoppmester. Hoppmester var altså ikke skikkelig klar over nødsituasjonen før de var på 4000 fot og døra skulle opp.

Dette oppleves egentlig ganske ofte, når beskjeder som groundspeed eller endret landingsretning skal bevege seg bakover i flyet. Beskjeden stopper halvveis. Her kan hopperne midt i flyet bli flinkere.

Det er også et poeng å ha erfarne hoppere ved siden av piloten, som man vet kan fungere som budbringere når det kommer beskjeder. (Altså ikke plasser 3 elever rundt piloten for å sette det på spissen)

2 Trening på nødutsprang er viktig

Hoppmester var glad han hadde øvd på denne situasjonen tidligere.

Når alvoret gikk opp for hoppmester, ble det vist god handlekraft og situasjonen ble godt håndtert med spotting, effektiv utsetting av hoppere og høydebevissthet.

3 Erfarne hoppere ved døra

Bak i flyet er det viktig at det sitter personer som vet hvordan man håndterer flydøra raskt. Det er ikke sikkert man har 2 minutter på å åpne døra første gang man prøver.

Heldigvis skjer slike nødsituasjoner sjeldent. Det er viktig å være forberedt mentalt på at nødutsprang kan bli en realitet. Man må ha tenkt gjennom hva som skal gjøres i alle situasjoner på forhånd. Det er sjelden tid til å planlegge eller gruble i en nødsituasjon.

Det er viktig å følge med på både høydemåler og terreng for å vite om man skal gå rett på reserven, eller har tid til å trekke hovedskjerm.

Og man må forholde seg til beskjeder fra hoppmester og fartøysjef.

I OBSREG 2510 er det video fra nødutspranget. Link kommer når denne er klar.