VFS-2, en suksess?

VFS-2 ble testet ut som prøvegren i årets norgesmesterskap. VFS har normalt 4 utøvere, men terskelen for å kunne starte med vertikal formasjonshopping er skyhøy, og vi har sett veldig lav deltagelse i grenen over flere år. Vi må faktisk helt tilbake til 2016 før vi finner nok lag på resultatlistene til en gyldig konkurranse. Spørsmålet var da hvordan man senket terskelen, sånn at flere kan jobbe seg gjennom en gradvis progresjon, og forhåpentligvis lage en bredde, som også kan sikre en norsk toppsatsing internasjonalt gjennom mange år. Andre disipliner har løst dette ved å lage rekrutteringsklasser. Enklere dive pool, og kortere sekvenser med formasjoner, har for eksempel fungert godt som et mer overkommelig første møte med formasjonsdisiplinen. Men i VFS er det ikke så lett. Det å fly fire mennesker vertikalt, og overhodet klare å lage en formasjon, er ekstremt krevende uansett hvilken formasjon det er. Selv veldig dyktige freeflyere kan hoppe uten å klare et eneste poeng i en runde.

Derfor ble det bestemt å lage en klasse med færre hoppere på hvert lag, for å redusere kompleksiteten. Blue Pelican fikk som oppdrag å lage en 2-manns dive pool til VFS-2. Kategorien har vært oppe til diskusjon en stund, og i år ble den altså en realitet. Sondre Tømmervold og Derek Broughton fikk som oppgave å lage dive poolen.

-Vi har tatt utgangspunktet i noen VFS-2 dive pools som brukes i utlandet, forteller Derek. - Og så har vi tatt med noen av formasjonene fra speed rundene som var i freefly før det ble byttet ut med compulsory runder etter VM 2010. Der var det også noen flate formasjoner, men de har vi tatt vekk. Vi har forsøkt å lage formasjoner og blokker som ligner på det man gjør i VFS, samtidig som vi har puttet inn ting som 720 rotasjon, totem varianter og sole to sole for moro skyld, og fordi det bygger på ferdigheter som trengs i vfs. Så har vi også tatt med noen slot-switchere. Som formasjonshopper kan du jo lure på hvordan man kan ha slot-switchere med bare to personer på et lag, men det skjer ved at man skifter orientering head-up og head-down. Da blir det i noen tilfeller mer effektivt å gjøre annenhver page i hverandres slotter. Et eksempel på en blokk fra dive poolen, er "Tornado Buddies", som har 720 rotasjon på begge hopperne. Blokka er oppkalt etter Megafun-tunnelen, som er en Tornado-modell, og fordi de roterer som tornadoer.

Årets konkurranse

Hele seks lag stilte opp. Prøvegrenen ble dominert av oppfinnerne. Derek vant suverent sammen med Rolf Nikolaj Kvinge (Elysium, Team ROFL). Sondre tok sølv, sammen med Linda Aarøe Rasmussen, med laget Blue Penguins. Linda er også kjent for å være en ekstremt dyktig all-round fallskjermhopper, og var den eneste som var med på norgesrekord i både mageformasjon, og head down, på samme dag i fjor. Den siste pallplassen gikk til Grenland Hotshots med Kristoffer Thorstensen (Agera) og Kristian Osther (Blue Pelican)

Konkurransen hadde nesten ingen 0-poengsrunder, og laveste snitt blant 6 lag, var på 2,2. Dette tyder på at terskelen for å få suksessopplevelser er mye lavere enn ved VFS-4, og forhåpentligvis er dette nøyaktig hva vi trenger i Norge, for å få rekruttering til VFS.

Veien videre

F/NLF har ennå ikke avgjort om VFS-2 blir en offisiell gren neste år, men mye tyder på det. Alle andre grener som har blitt testet som prøvegren de siste 15 årene, har blitt implementert som offisielle disipliner året etterpå. Styret i F/NLF avventer nå innstilling fra konkurransekomiteen, før det kommer en endelig avgjørelse.

Man kan så stille seg spørsmålet om det er blitt for mange disipliner under NM i fallskjerm. Det ble arrangert konkurranser i 9 disipliner under årets NM. For 15 år siden var tallet 4 disipliner. Med unntak av VFS-4 ser vi stor deltagelse i alle disipliner, mange med rekordtall. Dermed ser det ut til å virke godt med mange disipliner. Den største utfordringen for videre vekst, er at mange deltar i mange disipliner samtidig, og ikke nødvendigvis begrenser seg til en gren. Konkurranseleder Vibeke Valle gjorde en ekstremt god innsats under årets NM, men selv med henne som er så rutinert og dyktig, så er det grenser for hvor komplisert et mesterskapspuslespill kan være. Denne grensen tror jeg vi tangerte under NM 2021.

Håndboka sier at man kan få begrensede muligheter til å gjennomføre rundene sine, hvis man melder seg på i både mage-, og vertikale øvelser. Det står også at det kan bli begrensede muligheter for å delta på mer enn totalt 3 grener. Vibeke sier også at hun har vært bekymret for sikkerheten. Fordi flere deltakere som stiller i mange disipliner, blir veldig slitne etter lange dager med mye hopping. Noen håndterer det veldig bra, men mange viste også tegn på utmattelse.

Inntil videre har arrangørene og konkurranselederen allikevel valgt å legge til rette for så mye NM-hopping som mulig. Det fortjener de en stor takk for. Hvis det kommer innstramminger på regelverk, eller håndheving av eksisterende regler, er jeg trygg på at det er med god grunn.