Meteorologi: Turbulens
De fleste fallskjermhoppere kjenner til turbulens, men vet du egentlig hva det er og hvordan det oppstår?
I denne serien blir du tatt gjennom meteorologi som kan være nyttig for deg som fallskjermhopper. Å ha kunnskap om meteorologi gjør deg bedre rustet til å ta gode avgjørelser og ivareta egen sikkerhet.
Mekanisk turbulens
Fysiske hindringer som trær, fjell, knauser og bygninger danner turbulens bak seg når vinden treffer dem. Det er dette som er mekanisk turbulens. Hvor mye mekanisk turbulens som oppstår avhenger av vindstyrken. Jo sterkere vinden er, desto kraftigere blir turbulensen.
På et hoppfelt finnes det flere objekter som skaper mekanisk turbulens. På Tønsberg er man blant annet utsatt på vestavind, da hangaren og skogen skaper mekanisk turbulens. Dersom det er mye vind på Voss er den mest laminær når den kommer fra vest, siden vinden må passere fjell og skoger fra de andre retningene. Dette betyr ikke at man kun kan hoppe på vestavind på Voss eller at Tønsberg må stoppe hopping dersom vinden passerer over hangaren, men man må være obs på at det kan bli utfordrende forhold selv om vinden er innenfor de grensene som er satt i håndboken. Om du ikke kan lande i god avstand til objektet som skaper mekanisk turbulens, bør du vurdere om dette er gode nok forhold til å hoppe i.
I denne videoen fra Skydive Spaceland kan du se hvordan luftstrømmen blir påvirket av ulike objekter.
Tenk litt over hva, og hvilken vindretning, som skaper mekanisk turbulens på hoppfeltet der du vanligvis hopper. Besøker du et nytt hoppfelt kan det være lurt å spørre de som vanligvis hopper der om de lokale forholdene.
Termisk turbulens
Som nevnt i tidligere innlegg om meteorologi varmer solen opp bakken. Asfalt, steinete områder og bygninger med mørke tak er blant strukturene i landskapet som varmes opp mer effektivt enn områder som er skyggefulle, fuktige eller rike på vegetasjon. Luften rundt den varme bakken blir varmet opp, og siden varm luft er lettere enn kald luft, vil den til slutt stige til værs. Over de kaldere områdene får vi synkende luft. Skjermflyging i luft som stiger og synker kan føles urolig og humpete.
Ved lett turbulens kan man oppleve at man får litt løft eller at man mister litt høyde. Det kan føles som å kjøre på en litt humpete vei. Ved sterk turbulens kan innklapp, stall eller kollaps forekomme. I verste fall er du tilbake i frittfall på en høyde hvor du absolutt ikke ønsker det.
Tenk over hva som skaper termisk turbulens på ditt hoppfelt. Bygninger og asfalt fører til varm luft som stiger, og man vil dermed ha synkende luft rundt. Vil du lande slik at du har kortest mulig vei å gå til pakkehangaren eller vil du lande midt på det store landingsjordet?
