Lofotenboogie
Bildene går verden rundt; kritthvite strender omsvøpt av stupende fjellvegger, snøkledde fjelltopper og grønne sletter, kanskje med et idyllisk nordlandshus plassert i strandkanten bare for å toppe kaken.
Lofoten er mekka for utallige slike motiver, så for å skille seg ut trenger man en prikk over i’en i dette bildet, og for fjerde gang siden 2016 sørget Troms fallskjermklubb for å plassere nettopp fallskjermhopperen som prikken. Lofoten boogie 2022 kan kun beskrives med et ord, suksess.
Dette er den sjarmerende lille boogien hvor påmeldingen er i et kommentarfelt på facebook, mye av logistikken planlegges i felleschatten og du lærer fornavnet til alle deltakerne i løpet av første dag.
Årets boogie samlet deltakere fra de omkringliggende fallskjermklubbene langs Nord-norges kyst fra Mo (i Rana) til Tromsø (i tillegg til et par forvillede søringer, inkludert undertegnede). Med 20 glisende deltakere, trofaste LN-FSK kjent som «Fønix» og ringreven Fred bak spakene, ble det gjort et kraftig innhogg i deltakernes «bucket lists» denne helgen.
Dette var også boogien hvor AVINORs lokale mannskaper viste en eksepsjonell gjestfrihet og fallskjermhopperne kunne vinke til Widerøes piloter og passasjerer fra innsiden av flyplassgjerdene. Brått luktet det grillribbe over hele stripa da flyplassvaktene hadde fyrt opp webern og sørget for at overivrige fallskjermhoppere ikke bare opprettholdt adrenalinnivået, men også blodsukkeret.
Og tilbake til historien om nordlandshuset. For med ekte lofotværinger blant årets elevkull i Troms FSK var det nettopp i en slik perle man ble innlosjert. Midt mellom fjellene. I det idylliske og nostalgiske barndomshjemmet til «ho mor» (les bestemor på søring) som lånte ut barndomshjemmet. Og da solen på toppen av alt trosset meteorologene og viste seg fra sin beste side gjennom store deler av helgen, bokstavelig talt døgnet rundt, var det ingenting mer man kunne ønske seg.
Foruten å nevne innhoppene da.
Lite viste seg å være mer velkommen enn lofotsand i hoppskoene. Eller gummikuler fra kunstgresset på verdens mest spektakulære fotballbane, som The Times har beskrevet den. Konsekvensen av å si «første gang» har aldri føltes mer velkommen enn i euforien etter å ha landet på denne unike fotballbanen i Henningsvær mellom fiskehjellene og turistene, på den ytterste holmen i det lille fiskeværet, uten andre alternative landingsområder enn havet.
Kort oppsummert kan ikke hopping nord for polarsirkelen og i midnattssol beskrives med et annet ord enn magisk, og skulle det friste er sesongens muligheter på ingen måte over, tvert om. Allerede fra førskommende helg og i to uker til ende går den tradisjonsrike «Midnight sun boogie» av stabelen på Elvenes, og det er fremdeles sloter til folket.
