La oss snakke om frykt

Jeg har sett så mange innlegg og kommentarer fra nye fallskjermhoppere som prøver å få kontroll på frykten. Ærlig talt synes jeg det nesten er morsomt at nye hoppere ofte føler seg dårlige for å føle seg redde. Du burde være redd, du hopper ut av et fly!

Ditt første hopp er en opplevelse som ikke kan sammenlignes med noe du noen gang har gjort før. Du har ingen anelse om hvordan det kommer til å være. Adrenalinet og den sensoriske overbelastningen er skyhøy. Ditt første hopp er det definitive uttrykket for blind tro. Hvis du ikke er redd første gang du hopper ut av et fly, er du en idiot.

Men med hvert hopp blir fallskjermhopping mer kjent, og vi begynner å bygge våre ferdigheter. Logisk sett burde vi være mindre redde. Men ofte er vi ikke det. Hvorfor er det sånn?

Det gir ikke mening. Her er to tanker:

Spock-effekten

Ikke la følelser overstyre logikken. La oss si at du har gjort mellom 5 og 10 hopp. Fakta er at du vet hvordan du skal bli stabil, holde rede på høyden din, utløse fallskjermen din og lande trygt. Du har ikke hatt en feil ennå, men du øver på nødprosedyrer i søvne, og du vet at du kan den. Hvis du ikke tror at du kan den, så øv mer. Dette er faktaene. Du har mye mindre å være redd for enn når du hadde fra 0 til 3 hopp. Logikken skulle tilsi at du ikke burde være like redd lenger. Bare fordi du "føler deg redd" betyr det ikke nødvendigvis at du burde være redd. Tenk over det. Hva er du redd for? Viser faktaene at du burde være mer selvsikker? Tenk. Ikke la følelsene dine løpe avgårde med deg.

Tolkning av opplevelsen

Det er noen minutter før exit. Du puster tungt, hjertet hamrer, svetten renner og fingrene kribler. Du er skrekkslagen! Eller er du det? De fysiologiske sensasjonene vi tolker som frykt er også tegn på en intensivert tilstand av beredskap. Dette høye aktiveringsnivået øker vårt potensial for styrke, fart og mental skarphet. Ikke tolk det som frykt. Pust sakte, ro deg ned og stol på at du er klar. Fordi det er du. Logikken og faktaene støtter det opp!

Jeg fikk min Tandem-instruktørsertifisering da de først ble oppfunnet i 1984. En av de første personene jeg tok med på tandem var Chet Poland. Chet var en stuntmann på 1920-tallet. Han pleide å hoppe fra 1000 fot med en fallskjerm. Han var overhodet ikke redd for å gjøre dette tandemhoppet. Det var jeg.

For å oppsummere, ikke vær redd for å føle deg redd. Frykt er din venn. Vær logisk, la ikke følelsene dine ta overhånd. Pust dypt og bruk disse følelsene av frykt til å bli den roligste, skarpeste, sterkeste versjonen du noen gang har vært av deg selv. Du kommer til å elske hvordan det føles og hvordan du presterer.