Kongepokal til Zion

Årets kongepokal var satt opp til å bli utdelt til vinnerne av freefly. Og ingen ble overrasket da world cup vinnerne Zion fra Voss fallskjermklubb tok seieren. Frittfall fikk en snakk med Andreas Mosling, og Kristian Moxnes på festen etter premieutdelingen.

-Kristian, du har vel kongepokal fra før, har du ikke?
-Joda, to faktisk, så dette blir den tredje.

-Oisann! Så siden du er gift med det tredje medlemmet av laget, betyr det at Andreas får ha denne pokalen hjemme hos seg?

-ooooooh, utbryter Kristian litt skeptisk, mens Andreas bryter inn:

-Neida, den skal nok stå hos Moxnes den også, for de har et litt mer stabilt hjem enn meg.

-Ja kan vi det? Er det greit? For den gamle ser litt gul og sliten ut nå, sier Kristian.

Jeg tilbyr meg å overta den gamle, men så slitt var den visst ikke allikevel.

Hva føler du nå?

Kongepokal er det største man kan oppnå i norsk nasjonal idrett. Hvordan føles det egentlig å få denne enorme anerkjennelsen?
-Nei, det viser vel litt at det nyttet, at det gikk, liksom, sier Andreas. Det var egentlig ikke noe jeg hadde som en målsetning i utgangspunktet, for jeg er ikke så mye medaljejeger egentlig. Men kult er det.

Jeg spør dem om det ikke var avtalt på forhånd at pokalen skulle deles ut til det vinnende freefly laget. Og det var det. Hvis de kunne få nok lag til å oppfylle kriteriene. Det er de fortsatt litt usikre på, men vi er alle enige om at det er for sent å ta den tilbake nå.

-Ja, nå er den vår, og nå tar vi den med hjem, så vi kan selge den for minst fire treningshopp, sier Andreas. Det lyder kanskje respektløst ovenfor pokalen, men det er ord som kommer fra en mann som har gjort alt for å trene mest mulig, og å bli best mulig, og som har lykkes med det. En ekte vinnerskalle med andre ord.

-Vi har den fine esken til den også, den svarte med sølvskrift. Den kan vi kanskje få et treningshopp for også, sier Kristian.

Litt senere på kvelden møter jeg også Anna Moxnes, i en litt mer uformell setting. Og jeg sier til henne:

-Det er så gøy at dere vant Anna, det er så fortjent!

Anna smiler, men ser litt forvirret ut, og sier

-Hva er fortjent?

Jeg blir litt paff, og prøver å forklare at det er fortjent fordi de har holdt på lenge, jobba hardt, klatret steg for steg, og til slutt blitt verdens beste lag.

-Nei, nei. Hva betyr fortjent? Jeg har aldri hørt det ordet før. Jeg vet ikke hva det betyr. Og alle sier det hele tiden, og jeg svarer bare "Takk?". Er det noe bra?

-Det går opp for meg at norskkunnskapene til Anna kanskje har noen hull jeg ikke var klar over, og jeg forklarer verdens søteste freeflyer at fortjent betyr "deserved", mens jeg ler.

Anna forteller videre at det er utrolig stort å få en kongepokal. Ikke nødvendigvis fordi pokalen i seg selv er det store, men det å få så mye tilbakemeldinger fra andre, om at det Zion har oppnådd betyr noe for andre. Og at vennene, som man blir nødt til å nedprioritere gang på gang for å trene, fortsatt er der, og heier på dem. Jubelen blir en form for aksept for at man gjør det man gjør, og prioriterer beinhardt over tid.

Frittfall mener at Zion har brakt stolthet og hoppglede til Norge i en årrekke, og at denne utdelingen av kongepokalen var veldig "deserved"!