Kjevik Fallskjermklubb

Det er liten hemmelighet at de siste årene har vært utfordrende for de fleste idrettslag. Da ungdommen i Vennesla slo seg litt ekstra løs ble også de strenge corona tiltakene flyttet ned til det glade Sørlandet. På toppen av mangel av fly har det jo ikke akkurat gjort det noe lettere å få til hopping på Kjevik.

MEN! Vi står ikke bare på sidelinjen og griner, for her er det jo strengt ulovlig å furte. Så med de begrensede mulighetene vi hadde, så var vi så heldige å få leie LN-ASD av Stavanger fallskjermklubb, som da åpnet for at vi igjen kunne holde kurs. I og med at vi hadde fly bare 3 uker så var det da UTROLIG viktig at vi var effektive. Det for seg selv har jo vist seg å være den største akilleshælen til Kjevik i de siste 40 årene. I år skulle det derimot ikke legge noen stopper, og til tross for at vi har få instruktører, ingen fast fly og generelt få hoppere, så klarte de som var å gjennomføre kurs for 5 elever, hvor 3 av de i dag er selvstendige hoppere.

Her er det ingen tvil om at vi var heldige med elev emnene som etter sitt andre hopp spurte om ikke de bare kunne hjelpe å være hfl så resten av gjengen også fikk hoppet. Og selvsagt blir ikke elevene ferdig med hoppene sine dersom ikke det finnes instruktører til å sjekke de ut, andre hoppere til å sitte båt vakt osv. Så her er det bare å takke alle de som var med, spesielt instruktørene fra Kjevik og Stavanger og ikke minst de hopperne som alltid stiller opp for å hjelpe slik at alle får hoppet.

Tre uker er jo ikke lang tid til å gjennomføre en lineprogresjon så det er vel da lite overaskende at ikke elevene ble ferdig på denne tiden. Og det er da vi ser sørlandsklubben skinne, med for eksempel Atle og Arne som tar med seg elevene til Grenland for å få de fortest mulig ferdig med elevprogresjonen.

Så var det beachoogien da. Jeg skal innrømme at jeg ble tatt litt på senga da jeg skulle planlegge denne.. Vi hadde en cessna-182 å hoppe fra, og jeg tenkte det skulle være mer en godt nok ettersom det sikkert ikke var mer en 30 stykk som ville stille på årets boogie. Nå vet jeg ikke om det var det at stemninga de siste årene som har gitt klang igjennom fallskjermmiljøet eller om det var løftet om at jeg skulle lage en BBQ- buffet til etterfesten, men jeg så hvertfall mørkt på det når det plutselig var over 50 påmeldte til denne boogien..

Det skal sies at vi har booket turbinfly til neste år så ikke vi går på denne smellen en gang til. Alt i alt så ble det en over snittet bra boogie kanskje litt lite hopping, men som alltid var det i det minste strandlandinger, øldrikking og nakenbadig så hvem kan vel klage?

Vi sees til neste år!