Luke 1: Tromsø Fallskjermklubb

Tilværelsen i det høye nord har ikke vært spesielt enkel de siste årene. Fra før av har vi en kort sesong (høststormer, mørketid, sen vår, mye snø), og vi er fortsatt litt «nede» etter å ha mistet vårt faste landingsområde for noen år siden. Etter flerfoldige sesonger med gressplen utenfor klubbhuset – og innenfor gjerdene – på en av Norges mest trafikkerte flyplasser, har vi levd en nomadetilværelse.

Mangel på sted å plante føttene har fått noen konsekvenser. Dere har kanskje lagt merke til en hoppkåt saueflokk på Æra, eller noen desperate nordlendinger på Tønsberg gjennom sommeren? Humor Boogien i Castellon har fått merke et snes ivrige og humørfylte bleikinger i alle år, 2022 var intet unntak. – Denne gangen tror jeg jammen vi bidro med mange hopp, men ikke i skadestatistikken. Våre medlemmer har reist langt og lenger enn langt for å få oppfylt sine våte drømmer om luft under vingene.

Vi har ikke sittet og sturet her i Nordens Paris, heller. 2022 har gitt oss cirka 240 hopp på hjemmebane, og det er vi faktisk ganske så fornøyd med. Som elevfelt har vi den våte myra Finnvikdalen å leke på. Vi har også vært usedvanlig aktive med landinger oppe ved Tromsøbadet, på sjølveste øya. Opptil flere badende har hylt av fryd over å kjenne vinddraget fra en vaskeekte himmelflakser som suser forbi, og en god bunke ferskinger har fått kjenne på spenningen ved å sveve over byen.

Når «hjemmebane» også inkluderer hele Finnmark, sier det seg sjøl at mulighetene er mange. De siste åra har vi reist til Banak (Lakselv) for å servere tandemhopping på de nordligste breddegrader. Så også i år.

Vi leverte totalt 49 tandem i 2022, alle med innleide instruktører og fra eget fly. Tandemsatsingen har vært et bevisst valg. Med få menneskelige ressurser og begrensede midler har vi vært nødt til å prioritere noe som krever kompakt innsats og gir inntekter.

Tilbake til Finnmark. Nevnte jeg at vi er VERDENS NORDLIGSTE fallskjermklubb? For 8-10 år siden ramlet ideen om å markere det med landing på Nordkapp inn i huet. Verdens nordligste klubb på «verdens nordligste punkt» (hilsen turisten). Vi har gjort maaaange forsøk og tilbrakt noen helger i Banak oppå gjennom årene, men været har tatt fra oss muligheten. – Inntil i år!

Alt tegnet til å klaffe i månedsskiftet juni/juli. Mens vi kosehoppet mellom tandemene på Banak gikk swipefingeren varm på sjekk av værmelding, vindutsikter og logistikkmeldinger i retning HeliTrans som skulle stille med løftekapasitet.

2. juli sto vi klare på platået, gjorde en solid vurdering av at den «svake» vinden bare betydde at vi skulle holde oss langt fra kanten og gjøre utspranget enda lenger unna, og fyrte opp helikopteret. Dette ble rett og slett MAGISK! Film og bilder vitner om en god dose ekstase hos alle som deltok.

Anna Marie Johnsen Saue var første kvinne ever og gjorde hopp nr 200 på Nordkapp. Rune Skogly Olsen ble den eneste med 2 – TO - hopp. Karl-Ivar Lorentzen planta flagget lengst nord av alle. Som leder i naboklubben TROFSK gjorde Robin Grenersen Nord-Norge ekstra kule. Martin Fagerheim var farlig nært den gladeste gutten av alle. Jaran Petersen leverte rainbow unicorn flower power landing, og Harald Kvande sørget for at både NTNU OG SU var representert. Stian Alexander Solli utvidet dominansen mot sør, mens Patrik Marelius Johannessen som ferskeste hopper leverte til ståkarakter. Jørn Von Lossen hovret inn som den mest lokale av oss alle, mens Ellen Marie Vassbotn imponerte som myndig HFL for oss alle. Og jeg, Thomas Vassbotn Mæhlum? Jeg var først. Jeg er RÅ

2023 venter oss. PÅ tampen av dette året ser det ut som om vi omsider kan åpne nytt fast landingsområde. Vi klokka også inn 50K til innkjøp av nye reserveskjermer fra Sparebank1 Nord Norge nå i november. Tandeminteressen er like god som tidligere, NM-deltakelse er igjen på plakaten, 4-5 nye instruktører venter spent på å komme i havn, og klubben ser fram mot å øke medlemsmassen med nye whuffoer så snart flyet kommer tilbake og snøen smelter unna.

PS! Vi er verdens nordligste fallskjermklubb!