Luke 2: NTNU Fallskjermklubb

Mette ser forvirret på meg. Hun har da gjort innhopp før. Både i Danmark og Norge. Lagt en plan for hoppet. Har tatt på seg rigg, straks klar for å gå til flyet.

Det stemmer, sier jeg. På dette innhoppet vil du bruke mest mulig tid under skjerm.

Selv skal jeg fly fjell – en linje langs Vinnufossen, verdens syvende høyeste fossefall, en linje velegnet for nybegynnere. Jeg tenker i mitt stille sinn at det nok blir gøy, men hvor opprømt kan man egentlig bli over en enkel linje man har flydd mange ganger før?

Mette står på Fagerhaug flyplass. Her står – eller mer flyr – også en meget rask Grand Caravan, en rekke hoppere, og en for anledningen innleid stab fra Tønsberg fallskjermklubb. Det er sommerboogie på Oppdal.

Det er elever, det er gamle ringrever, det er uerfarne som blir erfarne og erfarne som forteller røverhistorier. Det gjøres frie fall i orienteringer som ville fått selv Euklid til å heve øyenbrynene. NTNU Fallskjermklubbs sommerboogie har vært et fast innslag i mange år, og løftekapasitet har økt i takt med aktivitet. Dagene er lange, landingsfeltet stort og stemningen er i taket.

Men sjeldent er været så godt som det var under årets Påskeboogie. I strålende sol og perfekte forhold fikk klubbens Cessna 206, LN-BGB, flydd seg ordentlig varm under vingene. Selv regionalpressens dronning Adresseavisen slo opp arrangementet på forsiden! Det var kun et lite skår i gleden at årsaken til pressens interesse var en udramatisk landing i et velvoksent tre. Brannvesenet ble tilkalt for å bistå med lange stiger, men med dem kom også ambulanse og politi, og lovens lange arm bidro i hovedsak ved å poste om FALLSKJERMULYKKE på Twitter.

Kontrasten var derfor stor til årets høstboogie, hvor alt det oppsparte dårlige været kom på én gang. Men dårlig stemning er stemning, det òg! Flyet, som kom direkte fra Østre Æra for en uke utsettelse av hjemreise, ble klemt opp i himmelen et overraskende høyt antall ganger.

Mette følger rådet, og trekker i 10000 fot over Sunndalen. Fjellflyvingsgruppen flyr linjen langs fossen. Og for et hopp det er! Å fly ned blant tusen meter høye fjell i en trang dal, med utsikt mot fjorden, er en opplevelse så storslagen at det overgår drømmer. Vel nede formelig dirrer Mette mens hun roper ut danske vokaler i uante rekkefølger. For visst fanden kan man ikke bruge det her spring på frit fald!

I NTNU Fallskjermklubb vet vi hvorfor fuglene synger.