LUKE 9: Idrettsnytt

Her kommer et lite stykke norsk fallskjermhistorie, reisebrev fra 42 Freefly,

Publisert Sist oppdatert

42 Freefly: Reisebrev fra østfronten.

(skrevet den 21.7.10. På bakgrunn av at Russisk internett er Russisk så kommer første brev i serien nå)

På den tredje dagen sa Gud: Bli lys! Og det ble fokkings månelyst.

Etter en knall runde med norgescup på Tønsberg (takk Siri) pakket vi snippen og vendte nesen retning Gardermoen, final destination Russia. Norsk luftfartvesen gikk som vanlig på skinner og det tok ikke stort mer enn en god time å komme fram til Aeroflot sin skranke da vi var så privilegert at vi havnet bak en bataljon med japanere med samme reisemål. Det hersket ingen tvil om at de reiste sammen som en gruppe for etter som tiden gikk kom det japanere fra alle kanter og alle smatt inn i køen slik at de som gruppe kunne sjekke inn. Kanskje de ikke visste at alle måtte sjekke inn individuelt?

Vel, uansett, det sto en dame av særdeles nordnorsk avstamming og hun ble fullstendig forbanna da den ene japaneren etter den andre bedagelig plasserte seg selv foran henne i køen. Den illsinte damen forklarte ved gjentatte anledninger at de måtte vennligst "fokke aff" å komme seg bakerst i køen eller om ikke annet i hvert fall bak henne. Ingen forståelse ble utvist fra delegasjonen fra østen som bare svarte med "group is group".

Det var da Bent benyttet anledningen til å snike noen meter på meg og Derek ved å lure seg under sperringene for å joine japanerne. Ikke lett for en mann på 1,93 meter å snike i køen med en gjeng japanere. Rik på japanerkø-erfaring stilte vi oss først i bordingkøen ved gate 52. Undertegnede fikk som første mann i køen skannet sin billett og en meget hyggelig beskjed om at jeg hadde fått et litt bedre sete. YES lykken smilte til meg som har en lapp med sete nr 01F.

Det stemmer, oppgradert til business på overflyvningen Oslo - Moskva. Etter en sommer i benken på Voss (som seff er meget bra) så var det helt greit å drikke sjampis å spise biff i 2 timer mens Bent fortalte sjørøverhistorier fra de syv hav.

Vel fremme i det forjettede land i øst, der hvor jernhånden for ikke så veldig lenge siden regjerte hardt over steppene og den vestlige befolkning hadde liten til ingen innsikt i hva som foregikk under jernteppet. Har du noen sinne leid en bil i Russland? Da vet du at du har faen bare med å være der på den tiden som passer dem best, ellers får du pent vente.

Kisen i Hertz-luken som pratet med en mann som sto foran oss da vi kom, stakk russerknollen ut av avlukket og en konversasjon av følgende art fulgte:

Russer: Onshus?
Onshus: HOI!
Russer: Jaaa! Om ikke vi skulle være der kl 15? Nå var da kl. vitterlig snart 1900!
Onshus: Eeehhhh, nei flyet landet for ca 30 min siden.
Russer: Vel, det sto kl 15 i hans papirer og nå hadde han ikke tid til å hjelpe oss da andre som hadde møtt på tiden var foran oss i køen.
Onshus: Mnja, men jeg skrev ned flightnummer så dere kunne jo kanskje sjekke ankomst på den måten?
Russer: Njet! Gå å vent.
Onshus: %#/)&%#%!!

Det tok ikke så veldig lang tid før bilen kom. Kanskje leiebilmannen gikk i seg selv og fikk dårlig samvittighet? Eller kanskje vi bare hadde flaks. Dersom det var flaks så rant den for ut da vi satte oss inn i vår splitter nye Renault, uten aircondition og med 35 °C på utsiden av bilen som ga ca 50 coole varmegrader inni bilen. Russisk trafikkultur er om noe den sykeste form for bilisme jeg har opplevd. På en 4-felts motorvei er det i hvert fall plass til 7 biler i bredden, 8 om man tar en kjapp forbikjøring i grusen på veiskulderen, hvilket en hver russer med respekt for seg selv gjør. Bent som er registrert som driver på leiekarjol avtalen og som derfor til stadighet kjører har så smått begynt å lære seg noen russiske trafikktriks som høyest sannsynlig vil resultere i et ca. 1 måneds fengselsopphold hjemme i kongeriket. En overnatting i Podolsk der vi dumpa inn på et tilfeldig hotell som var billig og seff uten aircondition så Derek måtte opp to ganger ila natten for å dusje. Hotellet vi bor på nå som også er i kategorien billig er bygd på en lekter som flyter på en elv. Ganske fett faktisk, men restauranten går mot null så majoriteten av næringsinfluksen foregår via supermarkedet som er ganske bra.

Det Russland som vi så på NRK filmavis eksisterer kun på landsbygda, hvilket vi erfarte da vi kjørte uendelig langt på en 2 felts = 4 felts landevei. Falleferdige, ødelagte hus og ansiktene til de gamle damene som sitter langs veien for å selge frukt, nøtter, honning og andre ting de kan dyrke selv vitner om en beinhard fortid der fri vilje og overlevelse ikke var gitt. Vi som ikke har opplevd det vil aldri fullt forstå hvordan Sovjetunionens befolkning levde under kommunismen. Da vi kom fram til feltet, etter at GPS’en hadde gjort et tappert forsøk på å sende oss i en 4 mil lang sirkel, gikk vi rett på noen kjente hyggelige fjes. Nordmenn lar seg ikke holde hjemme, de reiser overalt, bare det er billig hopping. Supert å treffe norske venner så langt hjemmefra. Feltet er supert og vi hoppet ti hopp i går. 6 fri og 4 speed. De har 6-7 L-410 og en drøss med choppers som surrer opp til 13000 på ca 18 min. Pakkere koster 100 rubler, ca 20 nok og undertegnede kan signere på at 100 rubler kjøper deg en skjermåpning som setter spor i minnet. Ti skjermåpninger hvorav 9 er av typen SMELL! Men man skal ikke klage når en er på fallskjermtur, så alle hjerter gleder seg. Ny dag i morgen med nye muligheter. Stay tuned.

Østlig hilsen, Marius og de to andre.

Spørsmål: Jeg registrerte at ca 90% av alle mannlige russere konsekvent bærer på en veske, ja en ordentlig "man purse". Da jeg så den første tenkte jeg bare at duden måtte drasse på vesken til kjæresten, men det viste seg fort og tydelig at veske-manien for alvor har inntatt den mannlige delen av befolkningen i Russland. En kis vi traff i heisen hadde en gull og glitter Louis Vuitton eller et eller annet veske som han helt åpenbart bar med den største respekt og stolthet. Hva skjer på veskekjøret? Er det på vei til Norge også? Må jeg kjøpe meg veske? Og hva har en mann i veska? Hit me!

Spent på hva som skjedde videre? Trykk på lenkene under.

Reisebrev 2

Reisebrev 3

Reisebrev 4

Powered by Labrador CMS