Hvordan det var å ta fallskjermkurs i regi av Seljord Folkehøgskule
Helt siden jeg var liten og så folk hoppe i fallskjerm har jeg drømt om å gjøre det selv.
Forrige vår tok jeg ett valg om å begynne på Seljord Folkehøgskule og forrige høst hadde jeg begynt på skolen og vi var på vei til Tønsberg for faktisk gjennomføre kurs og hoppe som selvstendige fallskjermpiloter.
I løpet av livet er det mange ting man har lyst å gjøre, mange ting man får gjort og mange ting man legger på hylla fordi det virker urealistisk eller unødvendig vanskelig å gjennomføre. Fallskjermkurs kunne blitt en av de urealistiske eller vanskelige tingene jeg kanskje hadde glemt. Det var absolutt en stor hjelp at vi som gruppe alle sammen hadde meldt oss på ett år med paragliding, fallskjermhopping og mange flere spennende aktiviteter.
Kurset vi tok var relativt tidlig i skoleåret. Jeg husker at jeg ikke kjente alle i klassen like godt og at det fortsatt var mye vi kom til å lære av og om hverandre. Når det er sagt var vi alle gode venner og det var nettopp dette som jeg tror gjorde kurset mer gøy. Jeg er nesten 100% sikker på at uansett hva man gjør her i verden blir det mer gøy om du får med deg vennene dine på det.
Hvis jeg forestiller meg fallskjermkurs uten kompiser ser jeg for meg noe hakke mindre gøy, og noe mindre motivasjon for å fortsette videre. Jeg hadde ikke hatt noen minner av at jeg fikk slengt ett øvelsestrekk i trynet eller smilene og den utrolige lette følelsen vi hadde da vi hadde landet etter første gjennomførte hopp.
Kurset i seg selv var utrolig bra, men jeg er helt sikker på at det ble så mye bedre fordi jeg gjennomførte det i en hyggelig og støttende vennegjeng. I tillegg så har jeg nå 15 kompiser jeg når som helst kan ringe opp og spørre om de skal bli ned til flyplassen.
Å gjennomføre fallskjermkurs i regi av folkehøgskolen min var magisk, og er noe jeg kan anbefale hver dag.
