Jeg tok gull i Weembinamic!
Årets største vindtunnelkonkurranse
Fredag og lørdag, den 19.-20. november ble det arrangert konkurranse i vindtunnelen Weembi, helt nord i Frankrike, i byen Lille. Det ble konkurrert i formasjonshopping og dynamic flying. Årets utgave hadde norsk deltakelse. Som redaktør og journalist skal man være litt forsiktig med å skrive om seg selv, men dette er en historie jeg hadde delt med frittfall, uansett om jeg var redaktør eller ei. Undertegnede, Kjetil Nordin, har nemlig vunnet sin aller første gullmedalje i en stor internasjonal konkurranse. Weembinamic følger et litt annet format enn de fleste andre konkurranser. Her skal hopperne fortsatt gjennom 10 runder, men det er ikke sikkert at laget med flest poeng vinner til sist. De tre første rundene er kvalifisering. Resultatene fra kvalifiseringen blir grunnlag for seeding av lagene til et cupsystem. Jeg stilte i 8-way, med mitt internasjonale lag QRF1, som jeg ble medlem av tilbake i 2017. Vi har tidligere tatt både sølv og bronse i denne konkurransen, samt bronsemedaljer i franske og amerikanske åpne mesterskap. Denne gangen ble det endelig gull.
Konkurransen startet fredag kveld. I første runde havnet vi tre poeng bak hjemmelaget, Weembi Odin. Dette er et lag bestående av delvis lokale, og ellers ekstremt dyktige hoppere, som for eksempel verdensmester Julien Degen (Weembi High Rollers, fransk FS8-landslag). Selv om vi havnet bakpå visste vi at vi hadde litt mer å gå på. Forspranget ble utlignet allerede i andre runde. Og da vi vant siste kvalifiseringsrunde med ett poeng, fikk vi førsteseeding inn i utslagsrundene.
Åttendelsfinalen bestod kun av runde 4. Også her fikk vi høyest poengsum av samtlige lag, og avanserte klart fra vår duell med det lavest rangerte laget fra kvalifiseringen. Vi avsluttet fredagen med en billett til kvartfinalen i lomma. Lørdag morgen startet kvartfinalene, og vi dominerte i både runde 5 og 6. Igjen med beste poengsummer av samtlige lag, og overbevisende seier i duellen. Men semifinalen skulle bli unødvendig spennende. På grunn av at det var totalt 13 lag med, bestod veien mot gull kun av tre kvartfinaler. Alle som vant sine kvartfinaler møttes derfor i en semifinale med tre lag. Her ville de to beste gå videre til finalen. Dessverre ble vi bare det tredje beste laget i denne runden totalt sett. Heldigvis hadde nevnte Weembi Odin blitt slått ut i kvartfinalen, og var derfor ikke i duell mot oss der. Så til tross for en tredjeplass totalt sammenlagt i runde 7 og 8, gikk vi videre til finalen. Her møtte vi det franske laget 'after 8'. De er et betydelig yngre lag enn oss. Totalt sett hadde vi ganske mye flere poeng enn dem, men nå var alt nullstilt, og det skulle avgjøres i en ren duell, i runde 9 og 10. Heldigvis fant vi tilbake til gammel form, og vant suverent.
Laget QRF1 består i utgangspunktet av tre tyskere, en svenske, en nederlender, en sveitser, en fransk coach, og meg selv. Sveitseren, og en av tyskerne kunne ikke være med denne gangen, så vi fikk påfyll med Marco Arrigo fra Italia, og Brian Krause fra USA. Sistnevnte er regjerende verdensmester. Til tross for ultraprofesjonell hjelp, satte vi ikke ny lagrekord i antall poeng. Nok delvis på grunn av et langt opphold i treningen, på grunn av corona. Vi fikk to tunnelcamps før konkurransen, begge med reserver. Pål Kolbenstvedt skal ha en stor takk for å ha stilt opp som glimrende reserve på begge treningscampene.
Gull i en stor internasjonal konkurranse, med flere verdensmestere til stede, føles oppriktig stort. Vi er hjulpet av at Qatar arrangerer militært VM samtidig, og derfor ikke stiller opp, som de pleier. Men en del av å være idrettsutøver, er å utnytte alle sjanser man får. Og derfor er jeg utrolig stolt av denne gullmedaljen.
For alle som måtte være interesserte i å være med på åtterkonkurranser i vindtunnel, så arrangerer min coach, Martial Ferre, ukeslange treningscamps opp til flere ganger i året. Mange av årets 13 lag var under hans organisering. Hvert lag har sin egen coach, og fordi det er så mange med, blir de fleste matchet rimelig godt med andre på samme nivå som seg selv. Det er utrolig god trening, i det som er den suverent morsomste disiplinen i fallskjermhopping, sett fra mine øyne. Hvis noen er interessert i å høre mer om dette, anbefaler jeg å ta kontakt med undertegnede over messenger, eller e-mail. Sistnevnte finnes nederst på alle sider på frittfall.org.
Weembinamic er en meget godt organisert konkurranse. Tunnelen er drevet av fallskjermhoppere, og flere av de som jobber her er tidligere verdensmestere. I løpet av konkurransen sørger de for at det er relativt billig mat og drikke tilgjengelig, og at den kan serveres på kort tid. I tillegg stiller de med gratis kaffe og croissanter, og frukt i løpet av dagen. Nytt for i år, var gratis massasje, fra fire fysioterapistudenter. Meget velkomment for de som hadde vært på treningsleir hele uka i forveien.
Konkurranser er utrolig artig, og jeg kan sterkt anbefale å bli med neste år. Weembinamic holdes alltid i slutten av november, eller starten av desember.