FS 2020, en kjempesuksess

FS2020-prosjektet ble startet i Tønsberg fallskjermklubb i forkant av 2017-sesongen. Den ultimate målsetningen var å få et FS4-landslag tilbake i Norge, innen 2020. Prosjektet har vært en kanonsuksess, med mange lag, høy deltakelse, og til slutt Agera som landslag, og overbevisende norgesmestere. Dette har ikke skjedd av seg selv. I denne saken kikker vi nærmere på de ivrigste ildsjelene bak FS2020. Men først litt FS-historie. Hvorfor har vi egentlig ikke hatt et FS-landslag fra 2010-2020?

FS-konkurransehistorie i Norge

Norge var en betydelig maktfaktor i internasjonal FS tilbake i tiden. Topp 5-plasseringer i VM var det mange av, fra 90-tallet, og frem til og med 2008. Høydepunktet kom med DeLand Norgies, som tok bronsemedaljer i VM i 1999, 2001 og 2003. De ble etterfulgt av Arcteryx (04-08), som fikk femteplass som beste resultat. Til gjengjeld oppnådde de en høyere poengsum enn Norgies noensinne klarte, og har derfor uoffisiell norgesrekord med 22,5 i snitt over 10 runder.

Deretter fulgte Nexus i 2009, og x3M4s i 2010. Og da x3M4s også mistet et medlem, etter bare en sesong som landslag, bestemte forbundet seg for å satse på andre disipliner. Og det med stor suksess. Det har blitt høstet internasjonale medaljer i VFS, Wingsuit og Freefly.

FS har ikke vært helt dødt etter 2008, hvor Arcteryx stilte i sitt siste VM, og kom på femteplass. I Russland 2010 fikk et norsk åtterlag fjerdeplass i VM, dog med veldig lav deltakelse. Den siste virkelige prestasjonen kom i Dubai 2012, hvor kvinnelaget Polaris stakk av med en imponerende bronsemedalje. Det har foreløpig blitt den siste norske deltakelsen i world cup eller VM, i magehopping.

Post-nasjonallag æra

Norgies bidro til å holde nivået oppe på NM i en del år etter dette. Blant annet satte de ny rekord i en enkeltrunde, med 38 poeng, på NM i 2012. Faktisk stilte Norgies opp i alle NM til og med 2015. Sølv og bronsemedaljene ble allikevel vunnet på stadig lavere snitt. Og da Norgies droppet deltakelse på NM 2016, ble NM-gullet vunnet med et snitt på 11,0. Jeg var selv med på det laget, og vil derfor tillate meg å si at det er en trist poengsum å ha som det beste Norge kan prestere. Til gjengjeld var det hele 18 FS4 lag med, fordelt på Open og Intermediate. Og året etter var FS2020-prosjektet lansert.

Undertegnede trodde at FS2020 var en reaksjon på den lave poengsummen som vant gull. Jeg hadde nemlig hørt Carl-Erik Tuv si noe i stil med: «Det var bare gamlinger som hoppet FS. Det manglet ny rekruttering. Det måtte bli kult å hoppe FS igjen».

Men i et intervju en sen søndag i november, kom det fram at planene om et FS-klubbprosjekt, har vært i støpeformen i betydelig lenger tid. Carl-Erik prøvde allerede i 2006 å få etablert en ordentlig idrettskultur i Tønsberg. Det var samme året som klubben fikk Twin Otter. Men det var vanskelig å få det til. For det er ikke nok med en enkelt nøkkelperson for å starte idrettssatsing i en fallskjermklubb.

En trio skulle til

Da Audun Wik ble daglig leder, savnet han mer idrettssatsing i klubben, altså at klubben gjorde noe aktivt for idrett. Det fantes noe støtte i slotpris, men ikke noe aktivt program for å promotere fallskjermhopping som konkurranseidrett. Som alle andre idrettsklubber, ville Audun gjerne fokusere på prestasjon og konkurranseidrett.

Audun var selv på landslag i slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet. Audun er også sportsidiot, og han sier konkurranseidrett ligger hans hjerte nær. Harn har mellomfag i idrett på idrettshøgskolen. «Sport er en del av personligheten min og livet mitt», sier Audun

«Jeg tumla med ideen, og banka på døra til de med lignende gener i klubben, som Anna Fasting og Carl-Erik. Flere ble invitert med til prosjektet, men en del falt fra når det ble mye jobb. Carl-Erik derimot tente på alle plugger når prosjektet begynte å ligne på de gamle landslagsprosjektene fra 90-tallet. P-2000. » forteller Audun.

«FS2020 er en sammensmeltning av en biltur Audun og jeg hadde, hvor vi diskuterte alt fra Donald Trump som presidentkandidat, til FS I Norge.» forteller Carl-Erik. «Hele ideen med klubblag går helt tilbake til 2006, da vi fikk Twin Otteren. Da måtte vi ha ordentlig idrettssatsning. Men i begynnelsen var det vanskelig å finne økonomi til det. Deretter var det litt vanskelig å komme gjennom i styret. Men da Audun kom inn som daglig leder, og Anna i styret, pluss Nicolai som leder, fikk vi endelig nok mennesker som tenker idrett samtidig. »

Anna Fasting var den tredje nøkkelen. Hun satt i styret i F/NLF, og kunne jobbe innenfra for aksept til satsing, budsjetter og eventuelle søknader til F/NLF sentralt. Anna har også en enorm tilstedeværelse i klubben, og har vært helt essensiell for rekruttering, og det mellommennesklige.

«Vi fikk en litt flying start det første året», sier Audun. «Det var en pott på 60.000 hos F/NLF som ingen hadde søkt på. Og den søkte Tønsberg om å få til det nye prosjektet. Det fikk vi, og det ble omsatt i støtte til oppstarten. Utgangspunktet var at vi skulle ha et A-, og et B-lag, hvor B-laget skulle brukes som rekruttering til A-laget. Men prosjektet vokste seg større».

Prosjektet ble kalt FS2020, fordi toppambisjonen var å få frem et FS-landslag i 2020. Og det klarte de.

Lagene

Totalt har det vært over 15 deltagelser på NM, under FS2020 (senere FS2022). Det startet i 2017, med '3040' og 'Random Swingers Force', som stilte i henholdsvis open og rekrutt. Begge lagene kom på fjerdeplass. Her var Kjetil Viste Levik (Agera) med på 3040, og Nadia Jørgenrud (også Agera) var med i sitt første NM, på Random Swingers Force. Øyvind Nyberg (Blue Pelican) stilte på begge lagene.

I 2018 var antall lag fordoblet, til fire, under FS2020-navnet. Dog skal det sies at det var to rekruttlag som blandet seg sammen, og deltok i open også. Totalt sett var det altså like mange utøvere med som i 2017. Julian Frayne (Agera) hadde vunnet FS/FF nybegynner i 2017, men deltok i sitt første NM i firer dette året. Han vant gull i rekruttklassen, med laget Testo. Nadia Jørgenrud (også Agera) fikk sin første NM-medalje, med bronse i samme kategori, med Flamingos. Og da de to kommende landslagshopperne stilte på samme lag i open, vant de over sine kollegaer i FS2020-prosjektet, med henholdsvis 5. og 6. plads.

Kjetil Viste Levik valgte dette året å hoppe utenfor FS2020-prosjektet, på laget '!!!!!'. Han tok sølv i åpen klasse på NM 2018, sammen med blant andre Kristoffer Thorstensen. De hadde tidligere vunnet både sølv og gull sammen i FS8, på NM 2015 og 2016.

Før 2019-sesongen klarte organisatorer og hoppere å bli enige om å sette sammen et lag med høye ambisjoner. Nevnte Kristoffer og Kjetil hadde mer erfaring enn Nadia og Julian. Men ambisjonsnivået var mye det samme. Alle stilte individuelt på landslagsuttak i 2018, uten å bli tatt ut. Men etter dette, ble Agera til. Laget trente godt, og vant sølv på NM 2019, i åpen klasse.

Samtidig hadde laget 'Volare' hatt en god treningssesong, og dominerte rekruttklassen. Gullet ble vunnet med klar margin, til tross for en meget uheldig runde med 0 poeng. Prosjektets målsetning om et seriøst A-lag og et godt B-lag begynte å ta form.

Etter NM 2019 fikk Carl-Erik diktatorisk banka gjennom at Solly Williams skulle være coach for Agera. Det var diskusjoner rundt treningsplan og taktikk videre for laget. Og Carl-Erik var overbevist om at det skulle en toppklasse internasjonal veteran til, for å sikre utvikling til det neste nivået. «Agera fortjente rett og slett en coach som Solly», sier Carl-Erik. Solly er tidligere verdensmester, og har i årene etter sin tittel opparbeidet seg betydelig erfaring som coach. Han har også mye erfaring med norske landslag fra tidligere. Han holde til i DeLand i Florida, hvor Agera hadde treningscamp i mars 2020. Men før det, insiterte han på å ha minst en tunnelcamp med dem. Solly reiste derfor fra Florida til Norge, i desember 2019. Reisen motsatt vei er litt lettere å aklimatisere seg til. Da Agera hadde camp i Florida, tok Solly seg av Kristoffer Øverli også. Han var relativt fersk kameramann den gangen. Agera fikk en god camp med 100 hopp, til tross for at de neten ble strandet i Florida, på grunn av pandemien.

Volare skiftet halve laget etter NM 2019, så de ble værende i rekruttklassen dette året også. Og igjen dominerte de konkurransen, og vant gull. Agera økte sin poengsum fra 2019 betraktelig, men var allikevel lenger fra gullet, på grunn av høyere nivå på konkurrentene.

NM 2020 hadde allikevel mange flere lag med fra prosjektet. A-laget bestod av tre nye A-hoppere pluss Nadia. Kjetil hoppet med, og coachet Avecillas fra NTNU. Kristoffer var player coach for Urus. Sistnevnte stod for en av de mest imponerende sisterundene vi har sett noensinne. De lå på tredjeplass, med fem poeng opp til sølv før siste runde. Men endte opp med sølvmedaljeplass, med nøyaktig fem poeng margin den motsatte veien i stedet.

Etter NM 2020 var det landslagsuttak. Agera stilte opp, og ble tatt ut. Norge hadde sitt første offisielle FS-landslag på over 10 år. FS2020-prosjektet hadde oppnådd en av sine største opprinnelige hovedmål. Og det nøyaktig i det året de hadde navngitt prosjektet sitt etter.

Nå er det landslagsansvarlig Marius Sotberg som har ansvaret for Agera. Men gjengen bak FS2020-prosjektet har ikke glemt dem.

Agera som landslag, og NM 2021

Å få et landslag, var en hovedmålsetning. Men det å bli et landslag er jo mer en startstrek enn et mål i seg selv, iallefall for utøverne som ble tatt ut. Det var knyttet stor spenning til om Agera kunne vinne sitt første NM-gull i år. De stilte som favoritter for første gang. Som landslag har man også et betydelig press, kanskje mest av alt fra seg selv. Dette håndterte de mesterlig, og de knuste både konkurrenter, og egne målsetninger. Det var direkte rørende for oss andre FS-entusiaster å se hvor gode de hadde blitt.

FS2020-prosjektet ble heller ikke lagt ned, men er videreført med nytt navn. FS2022. Gullmedaljen i rekruttklassen uteble dog i årets NM. Her hadde Nimbus alliert seg med Pål Kolbenstvedt som player coach. Mannen som har godt over 50 NM-gull, og som hadde stått øverst på pallen 19 ganger på rad med de lagene han hadde vært meldt på med, fortsatte liksågodt seiersrekka, med gull både i rekruttklassen i firer, og også i FS8. Pål har nå klart å vinne 21 NM-gull på de siste 21 forsøkene.

Skyla, under ledelse av Nadia, tok en meget fin sølvmedalje, mens Posterboys med Julian, tok bronsen. Begge lag som en del av FS2022. «Posterboys er kanskje ikke et lag med medlemmer helt i målgruppa for prosjektet, sånn aldersmessig», sier Audun. «Men vi er jo et breddeprosjekt også da.»

Nytt år, nye muligheter. Mot 2022!

Tønsberg fallskjermklubb, og FS2022 fortsetter prosjektet. Styret i TøFSK har vedtatt et styringdokumet for idrett, som ikke bare sier noe om hvordan det skal satses, men som også har budsjettmessige konsekvenser for klubben. I et prosjekt som FS2022 er det viktig med forutsigbarhet, og konkrete vedtatte planer gjennom styret i klubben, sikrer nettopp dette. Styringsdokumentet sier hvorfor idrett er viktig for klubben, og hvilke målsetninger klubben har. I tillegg er det spesifisert i detalj hvilke muligheter for støtte lag kan få, og hva slags kriterier som ligger til grunn for å få støtten.

Det første store hovedmålet til prosjektet var å få opp et landslag. Det klarte de. De trengte et nytt stort mål. Nå ønsker de å få frem et jentelag som kan hevde seg internasjonalt, spesielt med tanke på Voss 2023. Det er et naturlig mål, fordi de ønsker stor norsk deltagelse på hjemmebane,

Jentelaget Thyra er allerede satt sammen. Det består av Julia Heimdall-Hansen, Christiane Wilhelmine Tuv, Kristina Aarvold, Camilla Marnor og Dennis Barstad på kamera. Ryktene går også om at de skal hoppe FS8 sammen med Agera på NM.

Er vi vitne til et generasjonsskifte i norsk FS? I såfall er det helt tydelig at trioen bak FS2020-prosjektet har en god del av æren for det!