Freeflybasicen pt. 1: Deltaker

Forventningene var store, men likevel overgikk det alt jeg hadde sett for meg. Jeg var i starten litt usikker på om jeg skulle melde meg på, men etter litt gruppepress fra kollektivet, så var det gjort. Noe jeg ikke angrer et sekund på nå.

Mesteparten av tiden tilbrakte vi på hoppfeltet. Fullt av dyktige hoppere, instruktører, og pakkere. Alle er utrolig hyggelige, og er alltid behjelpelige. Vi fikk vår egen hangar, hvor vi samlet oss, briefet, debriefet, og feiret nok en fantastisk dag med hopping. Det var alltid god stemning.

Man kunne se progresjonen fra dag til dag. Med gode tilbakemeldinger og tips fra coachene, tok det ikke lang tid før man følte seg som en skygod. Coachene var plukket fra øverste hylle. De har samlet flere av norges beste fallskjermhoppere, som blir med kun for lære vekk ferdighetene sine. Bedre folk må man lete lenge etter.

Etter en dag med fullt av kule hopp, reiste vi tilbake til husene, hvor det alltid var liv. Folk samlet seg for å lage mat sammen, bade, eller bare være litt sosial. Det var alltid noe gøy som skjedde, ikke et eneste sekund hvor jeg tenkte at nå kjeder jeg meg.

Du blir kjent med så mange nye, kule, morsomme hoppere. Du får nye venner for livet. Man skulle kanskje tro at når så mange nordmenn blir samlet på et sted, så er det ikke alle som kommer overens. Men utrolig nok så var vi som en stor lykkelig fallskjermfamilie. Man blir så sammensveiset på utrolig kort tid, og det tar ikke langtid før det føles ut som man har kjent hverandre hele livet.

Jeg kunne aldri sett for meg at min første tur til DeLand og Freeflybasicen skulle bli så bra som det gjorde. Jeg har blitt en utrolig mye bedre og tryggere fallskjermhopper. Fått venner og minner jeg aldri kommer til å glemme. Det er ingen tvil om jeg at skal tilbake hit.