Har fallskjermsporten et rusproblem?

Andreas Løtuft

Andreas skrev sin I1-oppgave høsten 2021. Denne artikkelen har han skrevet med utgangspunkt i oppgaven han leverte. Du kan lese denne oppgaven og flere her.

Under C-kurset som gikk høsten 2021 bestemte jeg meg for å ta temperaturen på fallskjermsporten sine vaner og holdninger til rusmidler. Årsaken til det var todelt. Jeg synes selv at temaet rus er vanskelig. Jeg vet at som I1 vil jeg før eller senere måtte håndtere en rusrelatert sak. Så motivasjon for å velge denne oppgaven var dels for å styrke egen kunnskap til den dagen. Men jeg har også lenge vært nysgjerrig på hvorvidt det vi holder på med etter «beer o’clock» er trygt.

Jeg husker veldig tydelig til en elevkveld i 2015 hvor en elev introduserer seg selv i peisestua på Skydive Voss, og forklarer hvordan han søkte seg til fallskjermmiljøet delvis fordi han søkte en sunn idrett som ikke inkluderte så mye fest og fanteri. Umiddelbart etter at han sa denne setningen så blir stillheten i salen avbrutt, av nærmere 50 – 60 erfarne hoppere som bryter ut i latter av den absurde og virkelighetsfjerne påstanden fra en stakkars uvitende elev. Dette var en lørdag kveld med påfølgende sen oppstart søndag, så de tilstedeværende er såkalt «god i gassen». Og alle er enige. At en elev kunne stå der på Bømoen og si slike ting er det gøyeste som har skjedd så langt den uken. Eleven som sa dette er fortsatt aktiv i miljøet den dag i dag, så han ble heldigvis ikke skremt bort. Men denne kvelden har låst seg fast på netthinnen. Var dette bare humor, eller går fallskjermhopping og rus så mye hånd i hånd?

Fremgangsmåte

For å kunne si noe sikkert måtte jeg ha et sammenligningsgrunnlag. Folkehelseinstituttet har gjort gode forskninger på nordmenn sine rusvaner. Jeg valgte derfor å forsøke samle inn lignende data isolert fra fallskjermmiljøet. Resultatet ble en spørreundersøkelse som hele 500 svarte på. Det tilsvarer grovt sett en fjerdedel av aktive hoppere i Norge, så dette ga et veldig godt utgangspunkt for å lykkes med C-oppgaven. Temaet ble også begrenset til å kun omhandle cannabis og alkohol, da disse stoffene er de mest brukte rusmidlene i Norge. Oppgaven er heller ikke politisk vinklet med noen form for motiv, og hva folk måtte mene om alkohol eller cannabis i dagens debattsamfunn er for denne oppgaven helt irrelevant. Ingen personlige meninger er lagt til grunn, bare harde fakta som er kvalitetssikret av fagpersoner.

Kultur

Man trenger muligens ikke en undersøkelse for å slå fast at fallskjermhoppere har alkoholvaner som kanskje overgår det som er normalt i det norske samfunn. Alkoholkulturen vår er ganske åpen med for eksempel kasseregler og straffesekser, beerline, rebusløp osv. Ut fra historiene man gjerne hører fra veteranene i sporten så kan det fremstå som om det var verre før i tiden. Men det er bare en påstand, for det har aldri blitt utført noen analyse av hoppere sine rusvaner før nå.

Resultat

Ikke overraskende, vi fallskjermhoppere både drikker alkohol og røyker cannabis mye mer enn hva som er normalt for den norske befolkning. Henviser til min C-oppgave for en utfyllende forklaring til resultatet, men for å ramse kjapt opp: Ifølge FHI så har 1/5 nordmenn prøvd cannabis en gang. Videre fremgikk det at 1 av 20 nordmenn bruker cannabis minst en gang i året.

For fallskjermmiljøet viste det seg at 1/3 fallskjermhopper har prøvd cannabis, og 1/7 fallskjermhoppere bruker cannabis årlig eller oftere. Av de som bruker cannabis kom det frem at 1/15 prøvde dette stoffet for første gang på en fallskjermfest.

For alkohol var resultatet nærmere enn landsgjennomsnittet. Ifølge FHI så drikker ca 80 prosent av Norges befolkning alkohol en gang i året eller oftere. Mens for fallskjermmiljøet var resultatet at 91 prosent av hoppere drikker alkohol årlig eller oftere. De fleste har også prøvd alkohol før de oppsøker fallskjermmiljøet.

Videre svarte hele 58 prosent som deltok at de har hoppet fallskjerm i bakrus, enten av alkohol eller cannabis. Det mest oppsiktsvekkende var den lille prosenten som oppga at de faktisk har hoppet påvirket av enten cannabis eller alkohol. 4,3 prosent svarte ja på dette. Det høres kanskje lite ut, men det utgjør 21 personer, som kan forårsake stor fare for sitt eget og andre sine liv. Om tallene er reelle for hele miljøet så snakker vi om ca 100 personer i Norge som hopper i påvirket tilstand. Vi som idrettsmiljø må klare å etablere filter for å fange opp disse.

20 prosent av deltakerne oppgir å ha kjent på et press til å innta rusmidler, enten alkohol eller cannabis. 25 prosent av deltakerne er av den oppfatning at fallskjermsporten har et rusproblem.

Konklusjon

Betyr dette at fallskjermmiljøet har et rusproblem? Vel, det blir en definisjonssak. Men fallskjermhopping er en ekstremsport underlagt Norges idrettsforbund, og har sådan ingenting med rusmidler å gjøre. Min konklusjon etter å ha dykket ned i temaet er et soleklart ja. Vi har et problem, og vi må ta et solid oppgjør med vår egen ruskultur. Fallskjermsporten skal ikke være en arena hvor mennesker blir eksponert for ulovlige rusmidler for første gang. Det skal heller ikke være en arena hvor man kjenner på drikkepress. At 25% av deltakerne er av den oppfatningen at vi har et rusproblem, det gjør at vi må agere som om vi har et rusproblem. For det utgjør i denne sammenheng 125 aktive hoppere, og i realiteten mange flere.

Misforstå meg rett. Cannabis alene er ikke problemet. Det er rusmidler, både lovlige og ulovlige. Cannabis og alkohol til sammen er en stor stygg ulv. Dersom vi som miljø skal få bukt med problemet nå umiddelbart, så må vi begynne med å slå ned på alkoholbruken. Det kan høres fjernt ut for mange. Det er sosialt og hyggelig å nyte noen enheter etter hopping. Det er en ting som fortsatt må være greit. Men vi klare å etablere tydeligere skiller på hoppfest og hoppvirksomhet. Tiltak man kan gjøre er å flytte alkoholen bort fra hoppfeltet. Det er ikke urimelig at om man vil ta seg en enhet så må dette skje på tilvist område.

Dersom en typisk hopper (mann 80 kg) begynner å drikke når flyet har landet kl 2100, nyter fire-fem halvlitere med vanlig butikk øl før leggetid, så har du under 0,2 i promille først klokken 11-12 dagen derpå. Dersom du da har våknet i 09 tiden og satt deg på løft så har du hoppet i påvirket tilstand. Uavhengig av hvor mye du har drukket, så vil du reagere på uforutsette hendelser dårligere dagen derpå enn du ville gjort om du ikke hadde drukket dagen i forveien i det hele tatt. Du risikerer å reagere dårligere i en potensiell nødsituasjon.

Nulltoleranse

Alle vet dette, men det er på plass med en påminnelse. Dersom du har utstedt en norsk fallskjermlisens så har du godtatt NLF sin generelle nulltoleranse. Tro det eller ei, men det betyr faktisk at du ikke kan røyke cannabis i det hele tatt. Ikke engang om du befinner deg i et land hvor dette er tillatt. Se punkt 102.1 og 102.2 i håndboken for beskrivelse.

NLF er ikke en politisk arena hvor dette kan diskuteres. Hva man måtte mene om temaet cannabis er ikke relevant. Så lenge narkotikaloven er som den er, så vil NLF og NIF sin nulltoleranse være gjeldende. Og dette er vilkår alle med utstedt fallskjermlisens har godtatt. Altså, røyker du cannabis i ditt eget hjem så bryter du strengt talt mot en nulltoleranse du har signert på. Og fallskjermlisensen din kan sanksjoneres som en konsekvens av det. Dette kan ikke tolkes eller diskuteres, sånn er det.

Er dette for dumt? Er dette for strengt? Eller er dette bra? Som nevnt, det spiller ingen rolle hva man synes. Det er ingen menneskerett å hoppe fallskjerm, og rusmidler har heller ingenting med fallskjermhopping å gjøre. Derfor kommer nulltoleransen til NLF til å være udiskutabel så lenge den norske narkotikaloven er som den er. Av samme grunn vil vi heller aldri kunne diskutere en potensiell oppmyking i promillegrensen for å bedrive fallskjermvirksomhet.

Holdningsendring

En holdning som gjelder i hele miljøet starter med hver enkelt person. Det anbefales at vi som hoppere blir mer fokusert på at fallskjermhopping er en rusfri idrett. Selv om mange mener noe annet så må vi anerkjenne at all hoppvirksomhet er rusfritt, og derfor er fallskjermhopping en rusfri idrett. Vi må også passe på hverandre. Dersom du vet om noen som har røyket cannabis fredag kveld med planer om å hoppe fallskjerm lørdag, si fra. Dersom kompisen din ikke var i seng før kl 03 på natta og gjør seg klar for et hopp klokken 12, si fra. Om du ikke når gjennom, ta tak i en instruktør, hoppfeltleder, stabsmedlem eller en annen ressursperson du tror kan bistå. Vi er alle ansvarlige for å ivareta sikkerheten. Og dersom du selv har vært på fest dagen i forveien og lurer på om du er fysisk skikket til å hoppe. Ja, dersom det er nødvendig å stille seg det spørsmålet så er du ikke det. Ta deg noen timer ekstra på bakken. Dersom du vil opp tidlig å delta på første løft så er det ditt ansvar å være like fysisk skikket til første løft som om det skulle vært sunset load. Det kan bety at du må nøye deg med bare en øl kvelden i forveien, men det er nettopp den holdningen vi må få etablert.

For å få bukt med rusproblemet i fallskjermsporten så må vi etablere en holdning om at dersom man velger å drikke seg full en kveld eller røyke cannabis i eget hjem, så har du tatt avgjørelsen om å ikke hoppe fallskjerm dagen derpå. Vi må også flytte fallskjermfesten bort fra hoppfeltet. Det er en uheldig ting at dagen sklir over fra hoppvirksomhet til fest uten at lokasjon endrer seg.

Det skal og må fortsatt være rom for å kunne hygge seg og være sosial. Men vi må dra et tydeligere skille på det og hoppvirksomhet. Vi må normalisere det å legge seg tidlig for å være skjerpet og klar til første løft. Jeg tror de fleste fallskjermhoppere bør ha litt dårlig samvittighet for å en eller annen gang i livet ha satt seg på løft noen timer for tidlig. Og du kan faktisk ikke med dagens regler røyke cannabis eller nyte andre ulovlige rusmidler i ditt eget hjem samtidig som du er fallskjermhopper. For saker vedrørende rusmidler er det også viktig at hoppfeltene praktiserer regler og sanksjoner likt. Forslag på dette er også spesifisert i min C-oppgave.

Vi går nå inn i en ny sesong som forhåpentligvis blir den første på lenge uten covid reguleringer. Denne sommeren blir det ekstra viktig å passe på hverandre så vi utfører sporten på en trygg og god måte. La oss alle ta et oppgjør med våre holdninger til rusmidler og gå inn i sesongen med fokus på at det vi holder på med faktisk er en idrett.