Hvorfor slutter Acro-laget?

I desember tar Espen Fadnes kontakt med meg, og vil gjerne gi en oppdatering på hvorfor wingsuit acro-landslaget legger opp, etter bare ett mesterskap. Litt opptatt med frittfalls julekalender, avtaler jeg et møte etter nyttår. Det er tydelig at Espen synes det er viktig å sette ord på det som har skjedd.

-Wingsuit acro-laget satser ikke videre mot VM 2022. sier Espen. -Det er litt et sjokk, både for omverdenen, og oss selv. Sølv i første VM var veldig bra, og muligheten for gull i 2022 var absolutt til stede. Så hvorfor stopper vi?

-Kort fortalt var det dårlig stemning mellom det sveitsiske laget, som ble verdensmestere, og oss. Det er et lite miljø, og vi er de to sterkeste konkurrentene. Det var faktisk ikke hyggelig å være med på VM. Følelsen av vennskapelig hard fight, var ikke til stede. Stemningen har vært dårlig lenge, og det har vært ubehagelige konfrontasjoner under trening også. Vi hadde derfor blitt enige om at vi kom til å slutte hvis vi vant, men fortsette hvis vi tapte VM i Russland.

-Vi vant jo som kjent ikke, og hadde virkelig tenkt at det betydde at vi fortsatte. Men i ettertid begynte vi å tenke grundig gjennom det, og kom til konklusjonen at det ikke var verdt å være med i konkurranser, når miljøet er så dårlig.

-Er det bare det sveitsiske laget det er dårlig stemning med, eller gjelder det andre lag også?

-Det er bare det sveitsiske. De øvrige lagene har vi et godt forhold til.

-Hvordan er forholdet mellom Sveits og de andre nasjonene?

-Det skal jeg være forsiktig med å uttale med om på andres vegne, svarer Espen.

En disiplin i utvikling

Jeg har personlig hørt rykter om at frustrasjon over dømming var medvirkende til at acro-laget la opp. Og derfor må jeg spørre:

- Hvordan opplevde dere dømmingen på VM, og er det noe rundt det som har påvirket avgjørelsen om å slutte også?

-Dømmingen har ingenting med vår avgjørelse om å legge opp, svarer Espen. Men her kommer også Amber Forte med i samtalen, og tilføyer at jo, det har vært frustrasjoner over dømmingen også. Wingsuit Acro er en helt ny disiplin. Det betyr at mange av dommerne ikke har prøvd sporten selv. Det førte til at dommerne for eksempel ikke forstod enkelte elementer i frirutinen til det norske laget. De hadde elementer av å gå i stup, og fly helt rundt, og ende opp med å fly motsatt vei, med vinden på ryggen. Dommerne hadde simpelthen trodd at de gikk litt brattere, og så litt flatere igjen, og ikke forstått kompleksiteten. Skuffelsen over dømmingen gikk ikke egentlig på poengene som laget fikk, men at dommerne ikke forstod hva de så på.

-Vi avtalte i ettertid, at vi skulle holde jevn kontakt med dommerne, og vise dem hva vi trente på, mot neste VM, og på en måte utdanne dem til å forstå hva vi gjør. Og selv om vi veldig gjerne skulle ha vært med på å utvikle sporten videre, så er det altså den dårlige stemningen med motstanderne som gjør at det ikke er verdt det for oss allikevel.

Espen utdyper videre. -Jeg har vært med i veldig mange mesterskap, på tvers av disipliner og andre sportsgrener, og aldri vært med på lignende dårlig stemning mellom konkurrentene. Jeg har kniva med små marginer, men fortsatt hatt high fives, og god stemning i flyet, hvor vi heier på hverandre. Selvfølgelig kan det bli litt ampert i kampens hete, men man blir alltid venner igjen etterpå. Det har ikke vært tilfellet her. Jeg er vant med opphetede diskusjoner, men her har det følt som om det var på grensen til å gå over til vold.

-Så de store høydepunktene for 2021, ble å holde camps, være sammen med venner i Norge, og å delta på NM. VM var ikke et høydepunkt. Og EM/VM har alltid vært høydepunktene før i fjor. Når man gruer seg til å reise på VM, er ikke ting som de skal være.

-Hadde dere fortsatt hvis det sveitsiske laget hadde lagt opp?

-Ubetinget ja. Og det betyr også at det kan komme et comeback en gang i fremtiden, svarer Espen.