Super-Dinoen som jakter 30

Etter 13 år på landslaget og en karriere som inkluderer blant annet tre VM-bronser og rundt 10 internasjonale medaljer utendørs, har han nå flyttet satsingen inn i vindtunnelen. Her har han startet et av Europas mest interessante amatørprosjekter, Dynos.

Satt sammen for å pushe grenser

Dynos er ikke et tradisjonelt lag. Laget er satt sammen på tvers av landegrenser, med utøvere som allerede har vært helt i verdenstoppen.

- I Norge finnes det ingen hoppere som har samme ambisjonsnivå eller mulighet, så da måtte jeg finne noen i utlandet, forteller Pål.

Løsningen ble et samarbeid med Vana Parker og Sian Stokes fra det britiske laget NFTO, som ble verdensmestere i 2022. Med på laget er også Julien Degen, som fungerer både som utøver og coach.

Pål Kolbenstvedt, Vana Parker, Sian Stokes og Julien Degen. Foto: Privat.

Laget kom imidlertid ikke helt av seg selv.

- Egentlig lurte jeg dem litt inn i det, forteller Pål.

Han forteller at han først tok kontakt med Julien Degen for å sette opp et firerlag til Weembinamic i 2023. Svaret var nei, kalenderen var allerede full.

- Men så sa jeg at jeg skulle fly med Sian og Vana fra NFTO. Da endret han mening.

Med Degen på kroken var halve planen i boks.

- Da var det bare å gå videre til Vana og Sian og si at hvis de ville fly firer, så hadde jeg fått ja fra selveste Julien D.

Ambisjonen til Pål og Dynos er tydelig.

- Målet er at Dynos skal være det beste amatørlaget i verden. For min del handler det om å finne ut hvor god jeg kan bli.

Jakten på 30, og en realitetssjekk

I løpet av sesongen har Dynos levert resultater som har fått folk til å følge med. Et snitt på 30 poeng i FS4 er en slags uoffisiell terskel, et nivå få lag uten full finansiering er i nærheten av.

En stund så det ut som Dynos hadde klart det.

- Vi så 30 på tavla. Men en verdensrekord på 100 meter gjelder ikke om man bare løper 99, forklarer en skuffet Pål.

Det viste seg at et feilkalibrert dømmesystem hadde gitt lagene litt ekstra tid i flere europeiske konkurranser.

- Da er det bare en ting å gjøre: Vi drar på enda mer.

Light flying, flyt og presisjon

Treningen til Dynos er strukturert, intensiv og kontinuerlig i utvikling.

- Vi kjører tre dagers camper og flyr i snitt en time om dagen, fordelt på tre-fire økter.

De har hatt et tydelig fokus denne sesongen.

- Vi har brukt mye tid på å fly lettere, light flying. Vi fokuserer på flyt og presisjon, heller enn hastighet og kraft.

Dynos tok plass på toppen av pallen under Weembi i november Foto: Privat.

Dette er en justering som krever timing og finmotorikk, egenskaper som ikke nødvendigvis blir enklere med årene.

- Det er en utfordring for meg som for lengst har passert den motoriske gullalderen.

Samtidig som laget jobber med dette, henter laget impulser utenfra med trenere som Dennis Praet og Mathieu Quizy.

Et enkelt lag å jobbe med

På papiret kunne Dynos vært et lag med fire sterke personligheter, med like sterke meninger. I praksis beskriver Pål noe helt annet.

- Dynos er et av de enkleste lagene jeg har jobbet med. Alle er opptatt av hvordan vi kan bli bedre, forteller han, og legger til at det ikke er noen markeringsbehov eller nykker.

Dynamikken i laget er god, både i medgang og motgang. Foto: Privat.

Dette gjør dynamikken i laget god. Og god dynamikk er viktig når det gjelder. Et sterkt eksempel kom under Wind Games tidligere i år.

- Etter første konkurransedag døde min far hjemme i Oslo. Men vi fortsatte i to dager til, og leverte bra, mellom tårer og fullt fokus.

Nerver og eufori

Til tross for tusenvis av hopp og flere tiår i sporten, er ikke konkurransenervene borte.

- Av og til før en runde lurer jeg på hvorfor jeg gjør dette mot meg selv, forteller Pål, og sier at han heller kunne sittet på en strand med en paraplydrink i hånden.

Men det er ikke det som driver Pål.

- Det er så sykt deilig når man lykkes. Da er det i alle fall fem minutter med eufori før jeg begynner å tenke på neste mål.

Tøff konkurranse

FS4 har lenge vært en av de mest konkurransepregede grenene i sporten, og nivået er fortsatt skyhøyt.

- Det er 3-4 helsponsede lag bare i USA, flere gode lag i Europa og noen jokere fra Asia, forklarer Pål.

Lag som Hayabusa har satt standarden, med verdensrekord over 35 i snitt. Nå jakter franske Aethers på det samme.

Sur-Dino eller Super-Dino

Når intervjuet kommer inn på norsk FS4, er Pål bevisst på tonen.

- Jeg har bestemt meg for å ikke bli en sur, gammel dinosaur. Jeg vil heller være en Super-Dino enn en Sur-Dino.

Likevel peker han på noen utfordringer.

- Jeg forstår ikke at vi kan ha landslag som ikke representerer Norge under VM, World Cup og EM innendørs. Idrettskortet er det viktigste vi har overfor myndighetene.

Jakten fortsetter

Dynos er langt fra ferdige.

- Vi kjører på minst ett år til. Jeg har gitt grønt lys for 60 timer i tunnelen, forteller Pål, som er den som bidrar mest økonomisk til laget.

Målet står fast: å bli det beste amatørlaget i verden, og snitte jevnt på 30+.

For Pål er motivasjonen enkel, og drevet av en tydelig vilje til å bli bedre.

- Jeg føler jeg har gjort alt som er mulig å få til innen FS i Norge. Derfor må jeg ut for å få nye utfordringer.

Og kanskje aller viktigst:

- Det er gøy å vise at det går an å skyve grensene for hva som er mulig, selv etter at folk mener jeg burde bytte ut kiropraktoren med en paleontolog.

Dynos fortsetter jakten i minst ett år til. Foto: Privat.