Olaf «Laffen» Olsen: Fellesskapet, tapet og arven

Ikke lest første del enda? Den finner du her.

For Laffen har klubblivet vært en bærebjelke gjennom hele fallskjermkarrieren. Særlig Veteranenes Fallskjermklubb, en klubb for erfarne hoppere der fellesskap er like viktig som selve hoppingen, har fått en sentral plass. Arrangementer og samlinger har alltid inkludert familiene, noe som har bidratt til sterke og varige relasjoner.

- Vi har kjent hverandre siden slutten av 1960-tallet og er fortsatt nære venner, forteller Laffen.

I Veteranenes Fallskjermklubb er det en selvfølge å ta vare på de medlemmene som ikke lenger kan delta aktivt.

- Besøk, praktisk hjelp og dugnadsinnsats er en naturlig del av miljøet.

Med jevne mellomrom besøker de tidligere hoppere på sykehjem og omsorgssentre. Der drikkes det kaffe, mens de prater og koser seg. Latteren sitter løst, og noen ganger tårene.

- Det er rørende å se hvordan øynene lyser opp når vi kommer. Disse møtene betyr mye, både for dem og for oss.

Samholdet i Veteranenes Fallskjermklubb har vært viktig for Laffen. Foto: Privat.

Å gi noe tilbake

Dette fellesskapet har ikke bare handlet om å møtes, men om å stille opp når det trengs. Gjennom årene har Laffen lagt ned et enormt arbeid i dugnader og arrangementer som har kommet både fallskjermmiljøet, klubbene og enkeltmedlemmer til gode. Takomlegging og rehabilitering av hus og hytter, og praktisk hjelp til medlemmer som trenger det.

I tillegg kommer aktiviteter som klubbturer til Dubai, Portugal, Gran Canaria, Island og Danmark. Alltid tilrettelagt for både hoppere og familier.

- Å gi noe tilbake er vel bare min natur.

Veteranene har vært på mange turer sammen. Der står både hopping og det sosiale i fokus, og familiemedlemmer er alltid velkomne til å bli med på tur. Foto: Privat.

Sporten gir, og tar

Fallskjermsporten har gitt Laffen alt. Venner, opplevelser og et liv i lufta. Men et langt liv i sporten rommer også mer enn det fellesskapet kan skjerme for.

I 1999 mistet han en sønn i en fallskjermulykke. Han var bare 28 år gammel.

- Det var en periode med mye nytt utstyr på markedet, uten tydelige retningslinjer for hvem som kunne bruke det.

Hendelsen minner om at fallskjermsporten også har en pris.

Å bli eldre i lufta

Med årene har Laffen justert. Større skjermer. Nødåpneren er stilt høyere. Mindre hastverk.

- I motsetning til de yngre som streber etter små og raske skjermer, har vi gått opp i størrelse.

Mestringsfølelsen er heller ikke den samme som før.

- Vi blir eldre, og ting går tregere.

Men når de iblant får til en 8- eller 10-mannsformasjon, skjer det noe.

- Da våkner vi til live igjen.

Laffen og Veteranene har hoppet fra mange ulike flytyper, her fra Boeing 737. Foto: Privat.

 

Generasjoner

Laffen ser tydelige forskjeller mellom generasjonene.

- «Pølse-penger-prinsippet» står sterkere i dag. Man betaler for en tjeneste og reiser hjem.

For pionergenerasjonen var dugnad en nødvendighet, og fellesskapet bygget på en avhengighet av hverandre. Rådet hans til nye hoppere er tydelig:

- Tenk gjennom om sporten er noe du vil satse på. Er du villig til å bidra i klubben? Ønsker du å utvikle deg som idrettsutøver?

Å bidra har vært viktig for Laffen. Dakota og Veteranene har arrangert aktivitetsdag for kreftsyke barn og deres familier for 25. gang. Foto Privat

Så lenge han får lov

Legepapirer, helse og krav til fornyelse av lisens er det som kommer til å avgjøre om Laffen noen gang slutter å hoppe.

- Jeg har tenkt tanken, flere ganger. Men det har blitt med det.

Når han en dag må slutte, håper han å bli husket som én ting.

- At jeg var en grei gutt.

For fallskjermmiljøet er det akkurat det han er. Og det vil han fortsette å være.

Laffen kommer til å hoppe så lenge han får lov. Foto: Privat.