Norges eneste kvinnelige tandeminstruktør
I en idrett der mange nøkkelroller fortsatt fylles av menn, står Anna Lisa Klare i dag som Norges eneste aktive kvinnelige tandeminstruktør. Da hun startet å hoppe i 2015, var det helt tilfeldig, og uten noen plan om å ende her.
tandeminstruktør
Anna Lisas tips til deg som ønsker å bli TI
Har du lyst, har du lov! Det er utrolig gøy og lærerikt. Du får bruke både hodet, kroppen og hjertet. Spør en HI eller en erfaren tandeminstruktør hva som skal til og hvordan du kan jobbe mot målet. Jeg er også en du kan spørre! Jeg deler gjerne tips, erfaringer og ærlige historier.
I 2015 ble Anna Lisa tilfeldig introdusert for fallskjermhopping mens hun gikk på Hærens befalsskole. En medkulling dro med seg en gjeng til Lesja Fallskjermklubb for å ta kurs, og Anna Lisa ble værende.
- Lesja har vært min hjemklubb siden. Et sted med ekte dugnadsånd, humor og samhold. Det er folkene der som gjorde at jeg fortsatte.
At Anna Lisa skulle bli tandeminstruktør var ikke en del av planen da hun tok kurs i 2015. Foto: Privat.
Veien mot instruktørrollen
Miljøet på Bjorli ble avgjørende for at Anna Lisa senere ønsket å gå instruktørveien. Klubben har et sterkt instruktørmiljø og en kultur for å lære videre.
- Jeg tok I3-kurs i påsken 2022, men reisen startet lenge før. Det føltes naturlig at jeg en dag skulle bli instruktør selv.
For henne har rollen handlet om holdninger og motivasjon. Det krever fokus, tålmodighet og en genuin vilje til å utvikle seg.
At man får betalt for hoppene man gjør som instruktør er bare en bonus. Drivkraften er gleden av å dele sporten med andre.
Drivkraften er gleden av å dele sporten med andre. Foto: Privat.
Fra sport til tandem
Veien fra sportshopper til tandeminstruktør byr på utfordringer, men også læring og utvikling. Overgangen merkes både fysisk og teknisk, men for Anna Lisa, som liker å lære og utvikle seg, er dette en del av det som gjør rollen interessant.
- Overgangen fra en 107 sqf sportskjerm til en 340 sqf tandemskjerm merkes, men det handler mest om teknikk og erfaring.
Det er mye nytt å mestre i rollen som tandeminstruktør: å tilpasse seletøy til ulike kroppstyper, håndtere drouge og optimalisere alt fra exit til landing. Hvert hopp gir ny innsikt og læringskurven er bratt.
Det er forskjell på å lande en liten sportskjerm og en tandemskjerm. Anna Lisa gjør begge deler med god presisjon. Foto: Privat.
Nødprosedyre og mestring
Den første sesongen som tandeminstruktør har vært intens. Allerede på hopp nummer 14, fjerde hopp med skarp elev, måtte Anna Lisa gjennomføre sin første nødprosedyre. Selv om dette gav henne bekreftelse på at hun kan håndtere utfordrende situasjoner som oppstår under et hopp, ble de neste hoppene ubehagelige. Hun beskriver det som å gjøre det første hoppet etter en lang vinter.
Anna Lisa bestemte seg for at eneste vei ut var gjennom erfaring, og hun bestemte seg for å fortsette til følelsen av mestring var tilbake. For å bygge denne erfaringen valgte hun å hoppe så mye som mulig, og reiste mellom Voss, Bjorli og Grenland resten av sesongen. Sitt første år som tandeminstruktør har Anna Lisa gjort 111 tandemhopp.
Anna Lisa fikk tilbake mestringsfølelsen gjennom å tilegne seg mer erfaring. Foto: Privat.
Hvert hopp er ulikt
For mange instruktører handler instruktørrollen om menneskemøter. Hver elev er forskjellig. Å kunne lese situasjonen og tilpasse opplevelsen til de ulike elevene er en viktig del av jobben.
- Ingen tandem er lik. Det å skape en trygg opplevelse hver gang er utrolig givende, forteller Anna Lisa.
Anna Lisa vil gi hver elev en unik og tilpasset opplevelse. Foto: Lars Erik Sivertsen.
Betydning av representasjon
At Anna Lisa i dag er Norges eneste aktive kvinnelige tandeminstruktør er ikke noe hun går rundt og tenker på i det daglige, men hun merker det iblant.
- Det føles faktisk litt rart at jeg er den eneste damen i Norge som driver med noe. Jeg er heldigvis ikke den første kvinnelige tandeminstruktøren, og jeg vet med sikkerhet at jeg ikke blir den siste, sier hun.
For flere tandemelever var det avgjørende å kunne hoppe med en kvinnelig instruktør. Foto: Privat.
For tandemelevene er det som oftest en selvfølge at instruktøren er kvinnelig. Det er først når de får høre at hun er den eneste i landet at reaksjonene kommer.
- Da blir folk alltid overrasket og spør hvorfor det er sånn, forteller hun.
I løpet av sesongen har hun hatt rundt 20 kvinnelige tandemelever som av religiøse grunner har ønsket kvinnelig instruktør. For mange av disse var det en avgjørende forutsetning for å kunne hoppe i det hele tatt. Slike møter gjør det tydelig hvor mye representasjon faktisk betyr.
Tandemelevene tar det ofte som en selvfølge at instruktøren er en kvinne. Foto: Privat.
Sammensatte grunner
Fagsjef i F/NLF, Knut Lien, tror forklaringen bak tallene er sammensatt.
- Vi har i dag rundt 23 prosent kvinner i sporten vår. På I3-nivå ligger vi omtrent der, men andelen kvinner synker jo høyere man går i lisenssystemet, sier han.
Han peker på tall fra tidligere år som viser at mange kvinner blir værende kortere i sporten enn menn. Hvorfor finnes det ikke en forklaring på, men mulige årsaker kan være livssituasjon, familie eller fordi miljøet rundt endrer seg.
Teknikk viktigere enn fysikk
Knut tror ikke mangelen på kvinnelige tandeminstruktører handler om fysiske krav, i hvert fall ikke nå lenger.
- Tandemskjermene har endret seg, og jeg mener det kreves mindre fysikk i dag for å lande en tandemekvipasasje enn for 20 år siden, forteller Knut.
Det handler mer om teknikk enn styrke. Foto: Privat.Han legger til at mange kanskje overvurderer hvor mye styrke som faktisk trengs.
- Flere tror nok det stilles større krav enn det som er tilfelle.
Anna Lisa er enig.
- Tandem handler først og fremst om teknikk, erfaring og rutine, ikke om ren styrke.
Flere kvinner må se at det går ann
Anna Lisa tror representasjon og oppmuntring er viktig for å få flere kvinner inn i instruktørmiljøet.
- Mange trenger bare et lite dytt fra en de ser opp til, forteller hun.
Knut mener det er viktig for sporten å få flere kvinnelige rollemodeller.
- Fallskjermsporten i Norge var jo i starten veldig mannsdominert. Det har heldigvis endret seg over tid, og de fleste er nok enige i at miljøet blir bedre og triveligere med et større innslag av kvinner.
Anna Lisa håper på det samme.
Det er viktig for sporten med kvinnelige rollemodeller. Foto: Privat.
Foto: Privat.
- Det hadde vært fint å ikke være den eneste. Kanskje Knut burde reist mer rundt i Norge og pirret konkurranseinstinktet til flere. Men jeg tror det handler like mye om kunnskap og synlighet.
Hun forklarer at når man ser noen som ligner seg selv i en rolle, blir det enklere å se seg selv der også.
- Kanskje vil Anna Lisas eksempel inspirere flere til å følge etter, sier Knut.