Pass the Pullup: Rune Skogly Olsen

Hvordan startet din fallskjermkarriere?

Helt siden jeg var liten har jeg vært fascinert av fallskjermhopping - det var bare noe jeg måtte prøve en dag. Så da jeg fant ut at den lokale fallskjermklubben skulle holde kurs våren 1993, meldte jeg meg på med en gang. Har siden vært aktiv.

Hva liker du best med fallskjermhopping?

Det er helt klart folka og miljøet som gjør sporten så bra. Jeg ble veldig overraska over hvor inkluderende, hyggelige og sosiale alle var. Hadde sett for meg en litt småsprø gjeng som man helst hold seg unna og ikke ville identifisere seg med. Men det viste seg å være akkurat motsatt! Og det er nok mye av grunnen til at jeg har blitt så lenge i sporten.

BigWay i Tsjekkia med Ronny Holen. Folkene og miljøet er blant grunnene til at Rune har blitt så lenge i sporten. Foto: Privat.

Hva hadde du gjort dersom du ikke hoppet fallskjerm?

Ja, jeg har tenkt litt på det - hva jeg egentlig skulle brukt tid, ferie og penger på hvis det ikke var for fallskjermhopping. Det hadde nok blitt mer paragliding/speedgliding, sykling og trening, tenker jeg. Motorsport er noe jeg også kunne tenkt meg og prøvd.

Om du kunne tatt med deg hvem som helst i verden på et fallskjermhopp, hvem ville det vært og hvorfor?

De må være noen som vil ha stor glede av å hoppe og trivelig å være i lag med. Da er det mange jeg kunne valgt! Men hvis jeg måtte plukke noen, hadde jeg gått for FS4-laget mitt, Exitboys. For en gjeng! Det er alltid god stemning når vi er på tur sammen.

FS4-laget Exit Boys har flere NM-deltakelser på merittlisten. Det er alltid god stemning når de er på tur sammen. Foto: Privat.

Hvor ville du hoppet inn dersom du kunne hoppet inn hvor du ville i verden?

På Sandøya i Troms! Jeg har aldri vært der, men det ser helt magisk ut på bilder – spesielt på en fin sommerdag. For at det skal bli helt perfekt, må man selvfølgelig ha en god middag, noe godt i glasset og en fin gjeng å dele det med. Litt logistikk for å komme seg fra ei øy ute i havgapet og inn til sivilisasjon vil det være, men det hadde garantert vært verdt det!

Det finnes mange fine innhopp i og rundt Tromsø, her på Breivikeidet. Foto: Privat.

Hva er ditt beste fallskjermøyeblikk?

Jeg har vært med på mange rå opplevelser i lufta – storformasjoner med flere poeng, NM-hopp med masse poeng, innhopp med Even Rokne eller Ronny Holen, Elvenes-boogien, Nordkapp, Gåsvær og til og med ballonghopp på Svalbard. Men det som jeg vil trekke frem, er innhoppet på Fjellheisen med swooping på fjellvann og en iskald duggfrisk rett i hånda etter landing som nytes i midnattssol, det var magisk!

Ballonghopping på Svalbard markerte forbundets 100-årsjubileum, og ble vist i en Norge Rundt-reportasje i 2009. Foto: Privat.

Hva er ditt pinligste fallskjermøyeblikk?

Ja da, det har blitt noen av det også opp gjennom årene. Har blant annet satt ut lineelever i skumringen, bommet på swoop over vann, mitt første kamerahopp og feilspott med Orion.

Men det som topper lista må være en demo tidlig på 2000-tallet. Jeg fløy med en stor skjerm med flagg, og skulle lande på en fotballbane på Finnsnes. Dessverre hadde jeg beregnet vind styrke og retning litt feil. Begynte å rygge i lufta, og endte opp med å lande i en hage rett ved banen.

Der lå det tilfeldigvis ei dame og solte seg i bikini. Hun så opp, smilte og spurte høflig: «Hvem er du, og hvor kom du fra?» Selv om det var litt James Bond vibber over min entre var det enormt pinlig.

En av Runes mange demoer. Denne på Alfheim stadion tidlig på 2000-tallet gikk noe bedre enn den på Finnsnes. Foto: Privat.

Hvordan har holdningene dine endret seg gjennom fallskjermkarrieren din?

Jeg har alltid hatt høy fokus på sikkerhet. Men det har jo forandret seg litt etter hvert – fra da jeg var en fersk hopper som bare tenkte på meg selv, til å være HL, AFF-hoppmester og nå HI med ansvar for mange, og for sikkerheten i klubben.

Som I1 og HI er sikkerhetsarbeid en del av jobben, og det er faktisk en spennende utfordring jeg virkelig liker å jobbe med. Det å kunne gjøre hoppingen tryggere ved å formidle kunnskap og spre gode holdninger, synes jeg er motiverende å jobbe med.

Rune og hans partner in crime, Trond Skygod Larsen, på foto- og videooppdrag i Grøtfjorden utenfor Tromsø. Datidens kamerautstyr skiller seg fra dagens små actionkamera. Foto: Privat.

Hvem ser du opp til og hvorfor?

Det er mange jeg ser opp til i dette miljøet. Spesielt de som har brukt masse tid gjennom årene på å drive klubber, arrangere ting og jobbe i forbundet, sånn at vi andre kan holde på med det vi liker. Men jeg blir også skikkelig imponert over de av den yngre garde som virkelig engasjerer seg og tar ansvar for fellesskapet. Ungt pågangsmot skal man ikke kimse av, selv om det noen ganger må tøyles litt... Om jeg skal nevne én person, må det bli klubbens leder, Elisabeth. Hun står på, er påskrudd og har kontroll på alt – et arbeidsjern med skikkelig drivkraft!

1990-talls freefly med fraphat og brystmontert høydemåler. Foto: Ørjan Nilsen.

Hedda sitt spørsmål til deg: Hvordan fargelegger man et helikopter orange?

Det finnes to måter å gjøre det på – enten når det står på bakken, eller henger i lufta!

Det hun sikkert sikter til, er en demo vi hadde for noen år siden på et flystevne på Bardufoss. Vi skulle hoppe fra Bell 412 helikoptrene til 339-skvadronen med oransje røyk. Da helikopteret kom inn på run over flyplassen, gikk jeg ut på skiden og fyrte av røykboksen som jeg hadde festet til foten. Men så fikk vi plutselig holding, og jeg måtte stå der ute med røykboksen mens helikopteret gjorde en 4-minutters turn før det kom inn på nytt run.

Demoen gikk ellers bra, men da helikopteret landet, oppdaget jeg at hele halebommen var farget oransje av røyken!

Hvem sender du pullupen videre til?

Vegar Lauritzsen.

Ditt spørsmål til Vegar:

Hva er det lengste du har sittet i en badestamp?