Motorflyfagsjef på AFF-kurs
Knut Aldrin, Fagsjef i Motorflyseksjonen i NLF, har i flere år flydd fallskjermhoppere. Under Luftsportsuka fikk han en introduksjon til fallskjermsporten gjennom tandemhopp og etter litt påvirkning av vår egen fagsjef har han fullført AFF-kurs hos Tønsberg Fallskjermklubb.
Hvordan var ditt første hopp?
- Det var egentlig ganske artig, hoppet gikk ganske fort syns jeg og det var først når jeg han i skjerm at det gikk opp for meg at jeg faktisk hadde hoppet ut av et fly og at dette var rett så moro.
Var du nervøs?
- JA! Det gikk ganske fort fra eksamen til nå skal vi hoppe. Nå har jeg 4 hopp og følte at det skikkelig løsnet på det siste hoppet med bare en instruktør, om ryktene stemmer så hadde jeg et stort glis under hele hoppet. For en fantastisk mestringsfølelse!
Det er litt spesielt med to fagsjefer i fritt fall?
- Ja, det kan man si. Jeg er ikke sikker på om det har skjedd før.
Ser du noen likheter og forskjeller mellom motorfly og fallskjerm?
- Det er mange likheter. Selve skjermflygingen er lik vanlig flyging, men du er mye nærmere vingen på en måte og så har man en mye lavere vingebelastning på skjermen enn det er på et motorfly sånn at man kjenner mer av luften.
Samtidig er det veldig annerledes man må være mer i forkant på grunn av måten fallskjermen flyr på. Det er stor forskjell i forhold til det jeg er vant med å fly. En Cessna 172, som regnes som et ganske snilt fly, har en wingload på rundt 14. Jeg i min flotte elevskjerm haddederimot 0,9 i wingload. En Boeing 737, som jeg også tidligere har flydd, har en wingload på over 140!
Det virker som et fantastisk miljø i fallskjermidretten. Jeg har alltid vært imponert over miljøet i fallskjermklubbene – blir det ikke hopping så blir det alltid noe annet gøy. Folk er også veldig flinke til å coache hverandre og hjelpe hverandre å bli bedre hoppere.
Hva tenker du om måten vi utdanner på?
- Det virker fornuftig lagt opp med at leksjonene bygger på det vi har lært tidligere, samtidig må jeg si at det virket helt unaturlig for meg å ha et teorikurs på bakken for så å hoppe ut av et fly rett etterpå, men utdanningsmodellen virker! Jeg har flydd fallskjermhoppere og har tenkt at jeg har hatt en viss forståelse av hva som foregår, men den eneste måten å virkelig forstå på er å prøve det selv. Sånn som for eksempel hvor utrolig sårbar man føler seg i skjerm første gangen der man er omgitt av andre hoppere og viktigheten av «trafikkregler» blir veldig tydelig. Som fallskjermflyger har jeg jo ofte klødd meg litt i huet over en hissig HM som finjusterer spotten og har ofte tenkt at «dette må da fan meg være godt nok», men så opplevde jeg hvor lite man skal bomme på spotten før man henger der i skjerm langt pokkerivold og lurer på om man kommer hjem.
Hva tenker du videre med fallskjerm?
- Det er en flott idrett som jeg absolutt har tenkt å fortsette med. Det er utrolig hvor mye man bruker av kroppen når man faller ut av et fly og jeg må innrømme at jeg er noe støl i enkelte muskler jeg ikke engang ante at jeg hadde!