Advertising - all you need to know
   


   

AKTUELT

 
       
    Frittfall
Frister og annonsepriser her!
 
       
    Frittfall forsider  
       
    Adresseendringer
meldes til F/NLF, sertifikat-avdelingen via Melwin, ikke til Frittfall.

 




ARTIKKELARKIV
 
Lederartikler. Redaktørens faste spalte.
 
Forbundslederen. Forbundslederens faste spalte.
 
Fagsjefen. Fagsjef/avdelingsleders faste spalte.
 
Tramp i kalotten. Sterke meninger fra leserne.
 
 

Forbundsledernes spalte

er presentert kronologisk. De vi har elektronisk står som ren tekst, andre er scannet og lagt ut som bildefiler du må laste ned. Vi jobber oss bakover, så det kommer mer!
 
Frittfall #1/12 - Hei

Helgen 25.-26. februar hadde vi ledermøte og fagseminar i F/NLF. Alle ledere og hovedinstruktører i norske klubber var samlet. Styret får sitt oppdrag, overordnet plan og rammer av Seksjonsmøtet annethvert år og på ledermøtet gis en status av arbeidet styret har gjort ihht dette oppdraget. F/NLF er til for å støtte opp under de behovene klubbene har og jobber for å sikre at vi kan utøve den aktiviteten vi alle elsker. Det er dere som medlemmer og klubbene som bestemmer målsettinger, rammer og hovedaktivitetene for F/NLF. Over sommeren vil styret gå i gang med prosessen frem mot ny langtidsplan som skal besluttes på Seksjonsmøtet 2013. Her oppfordrer jeg alle til å komme med input om man ønsker justeringer på prioriterte områder og rammer. Enten det er idrettssatsing eller eksistensielle problemstillinger for klubbene. Jeg sier mer om styrets arbeid, status og planer frem mot 2013 i en egen artikkel.
Vi her helt avhengig av dugnadsinnsats og frivillighet for å kunne hoppe fallskjerm i Norge. Og for å opprettholde det varierte miljøet vi har, trenger vi mange klubber spredd over det ganske land. Både sentralt og lokalt legges det ned betydelig med tid for å holde hjulene i gang. Når jeg på ledermøtet og fagseminaret ser hvilke ressurser og kapasiteter som velger å bruke sin fritid på sporten vår blir jeg veldig ydmyk.
Norges Luftsportforbund har hederstegn som deles ut til ressurspersoner som har gjort en ekstraordinær innsats over tid. På årets ledermøte hadde jeg gleden av å overrekke Seksjonens hederstegn til Olaf Olsen og NAK sin sølvmedalje til Hans Christian Amlie for deres
utrettelige innsats for luftsporten over mange år. Det er fl ott å se hvordan garva og rutinerte karer blir rørt og målløse av denne heder og anerkjennelse. Det får meg til å tenke på at alle må være fl inke til å gi hverandre kred og anerkjennelse i det daglige også. En klapp på skuldre og "jævlig bra jobba" gjør godt for en HFL etter en tung dag med mye kjeft.
Når dette skrives, vet jeg (men ikke Tone) at Tone Bergan også får en hyggelig overraskelse 7. mars…
Økonomisk går det veldig bra iF/NLF – på papiret vesentlig bedre enn budsjett. Men deler av
dette overskuddet skyldes utsatt gjennomføring av vedlikehold på rikssenteret som er overført til 2012 og FS-prosjektet som ikke brukte alle midler i fjor. Også disse overført til 2012. Men det er grunn til å kjøre en konservativ økonomisk linje. Regjeringen overfører mindre til NIF, noe som igjen vil kunne bety reduserte overføringer til luftsporten. Man ser også en nedgang i folks tippevaner, noe som kan treffe overføringer til idretten. Fra 2012 vil vi også få effekt av vedtaket om redusert kontingent for ungdom. Det vil være behov for investeringer ifbm forbedring av rapporteringssystemer. Omfanget her er ennå ikke klart.
Utfordringene til norske klubber er veldig variert. På den ene siden jobber noen klubber med å få enda bedre løftekapasitet og vekst, på den andre siden kjemper noen om å overleve. Det
kan virke som et paradoks at det jobbes med toppidrett for en klubb som kjemper om overlevelse. Og jeg er enig i at her er det en fi n balanse. Det er rimelig å anta at toppidretten er med på å sikre tilstedeværelsen av norske klubber. Even Rokne i Voss var klar på at han mente konkurranser og resultater på slutten av nittitallet var med på å få til et endret klima i Voss, som igjen er en del av grunnlaget for det Voss vi ser nå.
Om få uker åpner Norges første vindtunnel i Voss. Imponerende! Det blir spennende å se hva hvordan dette påvirker norsk fallskjermsport. Vindtunneler har vært et hot emne ute i verden, og nylig har IPC håndtert en sak om konkurranser i vindtunneler. F/NLF legger til rette for
fallskjermhopping, og vil således bruke tid og ressurser på gammeldags hopping fra luftfartøy og aktivitet i norske klubber. Men vi ønsker en norsk tunell velkommen og er overbevist om at det vil ha en positiv effekt på fritt fallkompetansen i Norge. Ønsker HC og crewet lykke til!
NLF har fått ny generalsekretær. Generalsekretæren er "daglig leder" for luftsport-Norge og 18.000 medlemmer. Det har blitt benyttet et eksternt rekrutteringsbyrå og vi fi kk inn et tyvetalls søkere. Disse ble shortlistet til syv før tre tungt kvalifi serte ble kalt inn til intervju ovenfor Styret NLF. Representanter fra F/NLF har vært involvert i hele prosessen; fra spesifi kasjon av kandidat, intervjuer/beslutning og forhandling med kandidat.
Avslutningsvis vil jeg gjenta det fagsjefen skriver om hendelser og risiko første del av sesongen. Statistikken viser en klar økning av hendelser første halvdel av sesongen. Ta det
på alvor!
Ønsker dere alle en heftig og trygg sesong!

 
Frittfall #4/10 - Så står julen for døra - og engler daler ned i skjul...
Mens vindtunneler i England, Tyskland og Russland nyter godt av norske
hopperes hunger etter å forbedre sine fritt fall skills, har en del av klubbene
våre allerede startet planlegging og forberedelser for 2011-sesongen. Jeg
tror det kan bli en spennende og svært innholdsrik sesong. Og alt tyder
på at den gjennomsnittlige hopper vil kunne velge og vrake i aktivitets- og
kapasitetstilbud som aldri før.
Et forbund i endring
Det er ikke så ofte jeg skriver om hva som foregår på forbundsnivå. Men
denne gangen har jeg faktisk tenkt å skrive litt om hva som er i eiminga.
Det ser nemlig ut til at det går mot en restrukturering av forbundet. Etter
anmodning fra generalsekretæren har forbundsstyret startet en utredning
omkring ressursallokering og struktur. Det er satt ned en arbeidsgruppe
som skal utrede ulike organisasjonsformer for å se om det fi nnes en mer
hensiktsmessig måte å strukturere forbundets politiske og administrative
organisasjon. Planen er å legge frem en eventuelt ny organisasjonsstruktur på
tinget (årsmøtet) i april.
Hva er så årsaken til dette? Først og fremst handler det om nye utfordringer
som forbundet står overfor. Norges relasjon til EU (gjennom EØS avtalen),
samt forpliktelser gjennom internasjonale avtaler, har svært stor innvirken på
norsk luftfart og måten vi forvalter blant annet luftrom, sikkerhet, utdanning
og regelverk. Måten å tilnærme seg myndighetsapparatet har dermed endret
seg vesentlig de siste årene og krever oppfølging på langt fl ere områder og
nivåer. Som en konsekvens av dette har presset på forbundssekretariatet
naturlig nok økt en god del.
I fallskjermseksjonen føler vi nok ikke dette like mye på kroppen som
en del av våre søsterseksjoner gjør. Og det medfører vel også at vår egen
bevissthet omkring aktuelle problemstillinger ikke er like tilstedeværende
som i resten av forbundet. Men det betyr ikke at de ikke påvirker vår
aktivitet. Regulering og klassifi sering av luftrom, sertifi seringsregler for fl y,
sikkerhetsregimer, etc. har defi nitivt innvirken på vår aktivitet. Så selv om noe
av det forbundssekretariatet jobber med kan virke litt perifert, er det oftest i
vår interesse også.
Selv om jeg imøteser en eventuell restrukturering av forbundet er jeg bevisst
på at det ikke skal virke innskrenkende på våre ressurser, eller på annen måte
få negative følger for fallskjermseksjonen. Vår seksjon er veldrevet og effektiv.
Vi har gjort veldig mye riktig i fallskjermseksjonen opp gjennom årene. Mye
av det vi gjør er til etterfølge for andre seksjoner i forbundet. Det skal vi være
stolte av. Og sånn synes jeg det skal fortsette å være.
FS-landslag, hva nå?
Etter at en av utøverne på FS4 landslaget tidligere i høst trakk seg ble det
bestemt at utøverkontraktene ikke vil bli fornyet ved utløp i 2010. En slik
beslutning går selvfølgelig ikke upåaktet hen. I tillegg er vi nå i en situasjon
der vi blir stående uten FS-landslag minst frem til sommeren 2011. Men i styret
i F/NLF er vi trygge på at det var riktig beslutning.
De siste årene har vi på FS-siden opplevd ustabilitet i landslagene.
Lærdommen vi kan høste fra både de siste års hendelser og de Arcteryx i sin
tid opplevde – der de over tid måtte erstatte tre utøvere – er at det er veldig
vanskelig å sette sammen et lag som skal stå sammen over tid, last og brast.
Det internasjonale nivået er så høyt at det, i tillegg til talent, kreves svært mye
ressurser og langsiktighet for i det hele tatt å kunne tenke på å hevde seg i
toppen.
Her i Norge mottar landslagsutøverne økonomisk og administrativ støtte
fra F/NLF. Men dette blir for peanøtter å regne i forhold til hva som kreves.
Og det er forventet både topp internasjonale resultater og tilbakeføring av
kompetanse til fallskjermnorge gjennom blant annet basic, FS skoler, Norges
Cup osv. En ”tapt” utøver er ikke bare et tap for laget, men også en tapt
ressurs for fallskjerm-Norge. Toppidrettssatsingen skal gi noe tilbake til den
jevne hopper. Men det er langt fra sikkert at dagens modell er den rette. Det er
snarere mye som tyder på at den ikke egner seg for dagens virkelighet.
Gitt det vi registrerer er styret av den oppfatning at noe må gjøres med
dagens modell for toppidrettssatsing. Vi planlegger derfor å legge frem en ny
og alternativ modell til det kommende årsmøtet i april.
Årsmøtet 2011
Årsmøtet (tinget) i april blir innholdsrikt. Det skal blant annet vedtas ny
langtidsplan, ny alternativ modell for toppidrettssatsing innen FS skal
behandles og det skal velges et nytt styre. For sittende styre vil mesteparten
av tiden fremover dreie seg om revidering av langtidsplan, budsjett og andre saksforberedelser til tinget.
Jeg tror vi står foran en svært viktig tid i fallskjermseksjonen. Det er mye som tyder på at det skjer endringer i fallskjermhoppernes ønsker, krav, holdninger og prioriteringer. En langtidsplan må gjenspeile virkeligheten for å være relevant, samtidig som den skal styre virksomheten mot et ønsket mål. Det i seg selv er en stor utfordring. Det blir spennende å se hvilke diskusjoner som oppstår når tinget omsider nærmer seg. Du kan jo bruke litt av julen til å tenke på hva du ønsker for fallskjerm i Norge i de kommende årene…
I mellomtiden ønsker jeg dere en riktig god jul
og et godt nytt år!
 
Frittfall #3/10 - Vel overstått sesong - sånn omtrentlig!

Når du leser dette er det som gjerne defi neres som sesongen her hjemme på hell, og de største feltene har avsluttet fulldriften. Men det betyr ikke at fallskjermsesongen er over. Noen av dere trosser vær og vind og lar dere ikke skremme av snø og kuldegrader. Andre setter kursen for varmere strøk. Og en del av dere trekker innendørs.
Det er sannsynlig at inntil 75% av dere vil hoppe i utlandet og inntil 45% kommer til å fl y i vindtunnel.

Tallenes tale
Tallene jeg refererer til er hentet fra en test-undersøkelse som er gjennomført for å fi nne ut om det er grunnlag for en mer omfattende spørreundersøkelse blant hoppere her til lands. Denne spørreundersøkelsen hadde til hensikt å få en pekepinn i forhold til hopping i utlandet
og fl yging i vindtunnel.
Nå lurer du kanskje på hvorfor disse tallene skulle være så interessante? Tja, det er kanskje ikke så overraskende at om lag 70% har hoppet i utlandet og at omtrent like mange kommer til å gjøre det i fremtiden også. Eller at ca 40% har fl ydd i vindtunnel og omtrent like mange er sikre på at de kommer til å gjøre det i fremtiden. At det først og fremst er raskere progresjon som trekker folk til tunnelene. At været er en av de viktigste årsakene til å hoppe utenlands, og at trivsel på feltet oppgis som ett av de aller viktigste kriteria når det skal hoppes.
Hver for seg, og i seg selv, er ikke tallene så interessante. Det skal jeg innrømme. Men satt sammen og sett i sammenheng begynner de å gi mening. De begynner å danne et bilde. De danner et bilde av de meninger, vaner og holdninger fallskjermhoppere har. Ikke hver enkelt – for det er ikke så interessant – men som en gruppe. Og det er uhyre nteressant! Ikke bare for meg og resten av styret, fagsjefen, sikkerhets- og utdanningskomiteen, eller for styrene i fallskjermklubbene. Jeg tror det kan være svært så interessant og lærerikt for hver enkelt av dere.

Fakta på bordet
Vi står etter hvert foran et nytt Luftsportting og en ny langtidsplan. Langtidsplanen skal si noe om hva vi vil med Fallskjermnorge. Og grovt sett er det to måter å tilnærme seg fremtidens Fallskjermnorge: a) basert på ukvalifi sert synsing, eller b) basert på noe mindre ukvalifi sert synsing. Og selv om alternativ ”a” ville vært det enkleste, har jeg nok mest lyst til å gå for alternativ ”b”. Jeg har etter hvert snakket med tilstrekkelig mange til å konkludere med at ingen kan gi svaret verken på hvem den gjengse fallskjermhopperen egentlig er, hvilke holdninger som rår, eller hva fremtiden bringer. Og det ser ikke ut til at noen har
vært i nærheten av å fi nne svaret på dette før meg heller. Basert på de positive resultatene fra den lille test-undersøkelsen har jeg konkludert med at det bør gjennomføres
en mer dyptgående spørreundersøkelse. På den måten kan vi, både fra forbundets og klubbenes side, treffe bedre beslutninger. Dette kan være alt fra måten å drive utdanning til hvilke tilbud det bør legges opp til. Spesielt gjennom å forstå holdninger kan vi kanskje få noen indikasjoner på hva fremtiden vil bringe. Vi trenger ditt bidrag For å kunne trekke noen kvalifi sert konklusjon er vi helt avhengig av å få en god del svar på spørreundersøkelsen. Når du i løpet av noen måneder mottar en e-post fra Fallskjermseksjonen (fra en Gmail adresse) vil det være med en link til et spørreskjema. Ved å sette av litt av din tid til å svare på skjemaet bidrar du til å gi oss et mye bedre beslutningsgrunnlag for en ny langtidsplan. I tillegg vil det være helt uvurderlig når vi jobber med våre premissleverandører (som for eksempel Luftfartstilsynet, Avinor og europeiske luftfartsmyndigheter).
Resultatet av undersøkelsen vil selvfølgelig bli bekjentgjort i Frittfall. Og det i seg selv burde motivere til å bidra, eller?
Ha en god vintersesong! Enten du drar utenlands, trekker innendørs, eller du legger riggen på hylla frem til neste
vår.

 
Frittfall #2/10 - Hei alle sammen, og god sommer!

I skrivende stund er sesongen 2010 godt i gang. Flykapasiteten ser ut til å være svært god og terminlistene er stapp fulle av aktiviteter og arrangementer som bør kunne tilfredsstille selv den mest kresne. I tillegg er det duket for nytt rekordforsøk i storformasjon! Et arrangement jeg håper kan bringe fallskjermnorge litt tettere sammen og i tillegg tenne en ny interesse for storformasjonshopping. Jeg ønsker alle lykke til med det som ser ut til å kunne bli en fantastisk sesong!
I F/NLF begynner vi nå på arbeidet med ny langtidsplan som vil bli gjenstand for godkjenning på tinget i 2011. Så er det selvfølgelig vurderingen av hva som bør være F/NLF sine hovedfokusområder og prioriteter i de kommende år. Naturlige områder vil typisk være sikkerhet, økonomi, miljø, idrett og rammebetingelser.
I F/NLF er vi i den heldige situasjonen at vi etter flere år med god økonomisk styring har bygd opp en relativt god kapitalbase. Det vil derfor være nærliggende å se på en forvaltningsplan som kan sikre at våre medlemmer får mest mulig igjen for midlene i fremtiden. Penger på bok er bra, men det må være med mening. Men dette er et luksusproblem. Det som bekymrer mer er utviklingen med hensyn til våre rammebetingelser. Myndighetsapparatet, både i inn- og utland, ser ut til å ha en uttømmelig iver etter stadig strammere reguleringer. Dette er reguleringer som stort sett hensyntar de store kommersielle aktørene på bekostning av luftsportsaktiviteter. Det er derfor mye som tyder på at vi i de nærmeste årene må sette av vesentlig mer resurser for å følge opp det som skjer fra myndighetenes side.
Forsterket ettersyn av luftsporten
Ryktene skal ha det til at det nå fremsendt innstilling på tilsetting i en nyopprettet stilling som luftfartsinspektør med særskilt ansvar for luftsport i Luftfartstilsynets avdeling for allmenfly (OA). OA er den avdelingen som blant annet har ansvaret for privatflyging og luftsport. Opprettelsen av denne stillingen har kommet som en overraskelse på NLF. LT har i denne sammenheng valgt å verken rådføre eller informere det som presumptivt burde være den fremste autoritet på luftsport her til lands. Nå er det ikke første gang i historien at LT velger å ikke forholde seg til NLF. Det har dessverre utviklet seg til å bli tradisjon for det. Det som gjør denne saken noe mer spesiell er at LT, etter 100 år med luftsport her til lands, har funnet ut at det er behov for en inspektør med særskilt ansvar for luftsport. Hva som har skjedd de siste par årene som har bidratt til en slik konklusjon vites ikke. Det kan i alle fall ikke ha med sikkerhet å gjøre. For med henblikk på reglementer og rutiner er vi på en ”all time high”, og hva angår antallet ulykker er vi på en ”all time low”. Dette skulle jo tale for at LT skal kunne si seg svært godt fornøyd med det arbeidet som nedlegges av NLF. Men dette er tydeligvis ikke godt nok…
Personlig er jeg skeptisk til opprettelsen av en slik stilling. Jeg har vanskelig for å forstå at det skal være tilstrekkelig faglige utfordringer til å fylle en slik stilling med meningsfylte oppgaver. Og det er med frykt for at Djevelen skal skape arbeid for ledige hender jeg registrerer det som skjer. Om stillingen har til hensikt å ettergå fagsjefene i NLF er jeg redd dette kan bære riktig så galt av sted: Nye lag med byråkrati, forskyvning av fokus og enda mer rigide regelverk. Jeg finner det også bekymringsverdig at NLF ikke har blitt rådspurt i forbindelse med opprettelse av stillingen i første omgang.  Jeg kan bare håpe at dette ikke gjenspeiler en holdning i LT om at det fagmiljøet som tross alt befinner seg i NLF best holdes utenfor saksgang. Vel, tiden vil vise…
Ubegrunnet frykt for kommersiell drift
På LT sine hjemmesider, under avdeling for Allmenflyging (OA), står det å lese at ”allmenflyging omfatter privatflyging som i hovedsak skjer uten godtgjørelse”.  Det er denne type flyging blant annet fallskjerm er omfattet av. Og det er denne passasjen i lovverket som utløste LT sin relativt kraftige reaksjon for kort tid tilbake med påstander om lovstridig tandemaktivitet. LT er av den oppfatning at måten klubber tilsluttet F/NLF driver sin tandemvirksomhet er av kommersiell art og derfor ikke forenlig med det gjeldende regelverk for allmenflyging. Det ble henvist til måten klubbene markedsførte tandemhopping via sine hjemmesider. Som et strakstiltak ble klubbene oppfordret til å endre fremstilling og ordlyd, slik at tandem ikke lenger skulle oppfattes som en ”kommersiell aktivitet” man har til hensikt å tjene penger på.
Da jeg satt som formann i OFSK hadde vi en helt bevisst og avklart holdning til at kursinntekter – fra så vel AFF som tandem – ble brukt til å kryssubsidiere og muliggjøre annen aktivitet. Vi kunne investere i nytt klubbutstyr, pusse opp lokalene våre og i tillegg tilby vesentlig lavere slotpriser for allmen hopping. Dette hadde ikke vært mulig uten disse inntektene. Ikke helt ulikt hvordan andre idrettslag i Norge sikrer sin økonomi og aktivitet.  Fallskjermklubbene driver altså inntektsskapende aktivitet for blant annet å sikre egen drift, utvikle klubben, utdanne instruktører og tilby et godt og variert tilbud til sine medlemmer. At dette skal falle LT tungt for brystet er uforståelig.
Men inntektssakpende aktivitet må ikke forveksles med kommersiell virksomhet! I kommersiell virksomhet er det et mål at eiere/investorer skal tjene penger/ta ut utbytte. Det vil si at formålet med aktiviteten er i seg selv å tjene penger. Påstandene om kommersiell aktivitet i F/NLF blir derfor stående i skarp kontrast til virkeligheten. I klubber tilknyttet F/NLF blir et hvert overskudd (i den grad noen klubber har det) uavkortet pløyd tilbake i klubben. Hva aktører som ikke er tilknyttet F/NLF foretar seg er  utenfor vår kontroll, og er således en helt annen debatt. Så får vi bare håpe at resultatet av en eventuelt slik debatt ikke slår negativt ut for oss.
Forvaltning av regelverket til det beste for hvem?
Norsk tipping sliter med fallende inntekter, noe som igjen vil få konsekvenser for overføringene til idretten. Reduserte overføringer vil resultere i at idretten blir ytterligere kommersialisert for å sikre markedsverdi og sponsorinntekter. Man trenger ikke spesielt stor innsikt for å forstå at de idrettene med lavest kommersiell verdi vil være mest skadelidende. Dersom en fremtidig presisering av regelverket hindrer F/NLF sine klubber i å drive inntektsskapende aktiviteter, hvor blant annet tandemkurs er en sentral inntektskilde, kan det bety begynnelsen på slutten for fallskjerm i Norge. Det skal selges atskillige kakelodd, toalett- og tørkepapirruller for å kompensere for bortfallet av de kursinntektene klubbene har i dag. Å arrangere kurs for å a) sikre økt medlemsmasse og b) sikre sitt økonomiske grunnlag er noe som foregår i de fleste idrettslag.
I henhold til regelverket heter det altså at privatflyging i hovedsak skjer uten godtgjørelse. I min verden er det bare rett og rimelig at de som engasjerer seg og tar i et tak for sin idrettslag får en viss kompensasjon. Det må da være rett og rimelig at man får påskjønning for alle de timer en benytter av sin fritid og egne midler. Det koster tid og penger å ta ut og vedlikeholde sertifikater. Det koster å holde seg kurant. Det koster å utvikle kunnskaper og ferdigheter. Det koster å ha moderne og sikkert utstyr. Vi kan bare håpe at regelverket tolkes og forvaltes i den forståelse at det er basert på et brennende ønske om å drive en fantastisk og unik aktivitet, og ikke et ønske om profitt, som ligger til grunn for det som skjer i fallskjermnorge.
Dersom myndighetene har sikkerhet som motivasjon bør de forstå at trangere kår for fallskjerm betyr lavere aktivitet. Lavere aktivitet vil føre til lavere kompetanse. Lavere kompetanse vil føre til flere hendelser og ulykker. Flere hendelser og ulykker vil føre til enda strammere regelverk, som igjen vil medføre enda mindre aktivitet… Og sånn kan vi holde det gående til vi ikke lenger hopper fallskjerm.
Det er i alle fall en ting jeg har lært etter 13 år i sporten: Det er ingen, verken pilot eller fallskjermhopper, som har tjent seg rik på fallskjermklubb. Og det er helt andre utfordringer enn inntekstsskapende aktivitet som burde stå i fokus hos myndighetene. Så får vi håpe at LT velger å forvalte regelverket slik at det er mulig å hoppe fallskjerm også i fremtiden.
Du kan også bidra: Bruk hodet!
Men la nå ikke dette legge noen demper på inneværende sesong. Hopp og ha det gøy! Men gjør det trygt og sikkert og med respekt for omgivelsene. Bryr du deg om fallskjerm, så vis det i handling! Så slipper å gi myndigheter og andre som påvirker våre rammebetingelser mer vann på mølla. Forsvarets leksjon 1 i samband er: ”Tenk, trykk, tal”. Det er noe veldig, veldig fornuftig i dette. Og det kan helt utrolig enkelt overføres til andre gjerninger enn tale også. Vi trenger de aller beste forutsetninger når vi går myndighetene i møte.
Ha en forrykende god sommersesong!

 
Frittfall #1/10 - Godt nytt år, alle sammen!

Ved inngangen til sesongen 2010 kan vi se tilbake på fem sesonger på rad uten fatale hendelser her til lands. Og det er selvfølgelig en målsetting å fortsette den trenden. Som leder av F/NLF skal jeg være veldig glad for hver ny sesong uten dødsfall. Men dessverre strekker ikke gleden min seg så veldig langt. Det er nok slik at det var kun flaks som gjorde at det ikke gikk langt verre i 2009. I flere tilfeller lå nemlig absolutt alt til rette for at vi skulle oppleve å se nye dødsfall.
Jeg håper virkelig at det ikke er flaks som skal gi oss en 2010 sesong uten alvorlige hendelser eller dødsfall. Etter å ha overhørt og lest en del av diskusjonene i etterkant av de ovennevnte hendelsene er jeg neimen ikke så sikker. Jeg er langt på vei bekymret. Jeg er dels svært bekymret over de holdninger en del av våre medlemmer bringer for dagen.
Holdninger, holdninger og atter holdninger…
Under årets ledermøte og fagseminar ble det fremlagt statistikk som tilsier at brorparten av alle innrapporterte hendelser er knyttet til pakkefeil, tvinn og spinn og landinger. Det som slår meg er at flesteparten av disse hendelsene trolig kunne vært unngått ved at den enkelte hopper hadde hatt de rette holdningene. I rettferdighetens navn skal det sies at noen av hendelsene sikkert et resultat av manglende ferdigheter. Men en hopper med pakkesertifikat kan virkelig ikke forklare en pakkefeil med manglende ferdigheter. Det samme gjelder skjermflyging med landinger, som definitivt må være tilpasset erfarings- og ferdighetsnivå.
Som en reaksjon på presentasjonen av tallmaterialet på ledermøtet ble det diskutert behov for endringer i utdanning og regelverk. Jeg er en av de som tror at nye regler og et mer omfattende utdanningsprogram ikke nødvendigvis er løsningen på et hvert problem. Jeg vil i det lengste argumentere for å unngå å gjøre sporten vår mer byråkratisk og regelstyrt enn den er i dag. Men det betinger etter mitt syn en holdningsendring blant mange av våre medlemmer.
Regelverket vårt er tuftet på mange års erfaring fra praktisk hopping (hvilket blant annet innebærer en mengde hendelser og flere ulykker) og er ment som et rammeverk for å tilrettelegg for sikker utøvelse av vår aktivitet. Regelverket trekker opp noen absolutte minimumsgrenser og gir naturlig nok noen begrensninger. Men det gir også mye frihet og rom for vurdering. Med andre ord: Frihet under ansvar. Du, som fallskjermhopper, er gitt en tillit. En tillit om at du forvalter reglene og den friheten de gir på en fornuftig og ansvarsfull måte. Bryter du denne tilliten kan det få konsekvenser for resten av oss.
Dessverre er det slik at det hvert år gjøres fullstendig hodeløse – tja, kanskje jeg skal gå så langt som å si komplett sjanseløse – vurderinger. Og hvert år er vi vitne til at det i de aller fleste tilfeller, og på mirakuløst vis, går bra. Og like sikkert som at det gjøres idiotiske vurderinger, diskuteres endringer i regelverket. Dette er forslag som vil gi ytterligere begrensninger i forhold til hva vi tillater våre hoppere å gjøre. Dine handlinger får altså konsekvenser for oss andre.
Fallskjermsportens omdømme, vårt felles ansvar
Jeg har egentlig ikke lyst til å løfte pekefingeren – tro det eller ei. Men vi driver en aktivitet som utsettes for stadig større press, enten det er fra nærmiljøet, kommersielle krefter eller lovgivende myndigheter. De kommersielle luftfartsaktørene verken forstår eller har særlig mye til overs for det vi holder på med. Det samme gjelder vårt nærmiljø. Vi støyer, forurenser og legger beslag på luftrom. Dette gjør at det blir stadig mer utfordrende å argumentere for vår eksistens.

Vi kommer til å trenge all den goodwill vi kan få. Og omdømme vil i så måte være en viktig faktor. Et godt omdømme bygges over tid. Mens et dårlig omdømme, derimot, kan skapes over natten. Vi har ikke resurser til å drive omdømmekampanjer slik som til eksempel Statnett og Aker kan tillate seg. Vi er helt avhengig av et godt forhold til vårt nærmiljø og at media en gang i mellom finner plass til oss når noe spesielt skjer (f.eks norgesrekorder, NM, ekstremsportveko). Det vi derimot kan være helt sikre på er at media finner oss interessante og rydder plass dersom noen gjør noe spektakulært negativt eller noen dør.
Vi er alle ambassadører for vår sport
Enten vi liker det eller ikke så er hver enkelt av oss ambassadører for fallskjermsporten. På både godt og vondt. Det innebærer at hver enkelt av oss må ha en bevisst holdning til nettopp det. Masser av initiativ kombinert med dårlig vurderingsevne er som regel ingen god kombinasjon. Er du i tvil, så er du ikke i tvil: La være! Det er lov å utøve en viss grad av selvjustis…
Styret NLF, styret F/NLF, fagsjefen, SU, sammen med mange av våre utvalg bruker mye tid og resurser på å sikre våre rammebetingelser. Men vi er helt avhengig av din hjelp! Min bønn til deg er enkel: vær en god ambassadør. Behandle dine fallskjermkolleger og omgivelser med respekt. Og husk at det finnes andre premissleverandører enn fagsjefen, SU og HI-er som følger med på det du driver med.
2010 – en spennende sesong
Årets sesong blir spennende på mange måter. I vinterhalvåret har det blitt jobbet iherdig med å forberedelser til sesongen. Det ser ut til at vi får bedre flykapasitet enn på flere år, det skal gjøres flere rekordforsøk, det kommer endringer i konkurransereglementet og det ligger an til mange store og flotte arrangementer. I tillegg vil det i løpet av året bli jobbet med grunnlag for viktige beslutninger om fremtidig regulering av luftrom og luftsportsaktivitet.
La oss sammen bidra til at vi fremstår som seriøse og positive utøvere og vise omverden og våre premissleverandører at vi fortjener en plass i luftrommet.
Avslutningsvis vil jeg berømme all den innsats som legges ned av utallige ildsjeler. Vi er helt avhengig av våre tillitsvalgte og alle andre som bruker sin fritid på å sikre at vi år etter år har et hoppfelt å komme til. En stor takk til dere alle! Og helt til slutt vil jeg ønske alle våre medlemmer lykke til med sesongen!
Blå himmel, og ta det pent!

 
Frittfall #4/09 - Gratulerer med en flott sesong!

La meg først og fremst gratulere med det som ser ut til å bli en riktig så bra sesong for Hoppnorge! Det har vært mye å glede seg over i 2009. Mens mange
andre aktiviteter har slitt med rekruttering og fallende aktivitet, har fallskjerm opplevd en positiv utvikling. Det har blitt hoppet mer enn på lenge og det har vært mange vellykkede arrangementer. Spesielt spennende synes jeg det er med Flying Chicks som nå begynner å få internasjonal oppmerksomhet. Jeg håper derfor at arrangementskomitéen gjør alvor av tankene om å
invitere utenlandske deltakere i 2010.
Etter en periode med noe ”trang” flykapasitet ser det ut til at situasjonene er på bedringens vei. Turbinflyene har surret og gått på de største hoppfeltene i tillegg til at mindre felt har fått gleden av turbinfly til noen av sine arrangementer. Det ser lovende ut for flysituasjonen for 2010 sesongen også.
Jeg håper virkelig at den positive trenden i 2009 fortsetter i 2010 og at min frykt for hoppflukt til utlandet, på bekostning av aktivitet her hjemme, for alvor blir gjort til skamme. Vi trenger det. Vi er fortsatt under press fra både lovgivende og kommersielle krefter. Men med økende aktivitet og forhåpentligvis gode og nevneverdige idrettslige resultater vil vi stå vesentlig
sterkere i vårt budskap overfor disse i fremtiden. Og i den sammenheng vil landslag, Ekstremsportveko, Flying Chicks og andre tilsvarende arrangementer være gode utstillingsvinduer.

Idrettssatsing
Først vil jeg gratulere Marianne, Yngve, Tore, Kjetil, Marius, Derek, Bent og Kristin med plass på de nye landslagene i FS4 og FF. Dessverre fant vi ikke den
rette sammensetning blant kandidatene på høstens landslagsuttak til å få på plass to FF lag nå i første omgang. Kristin vil i påvente av nye lagkammerater
fokusere på personlige skills. Men det er en klar målsetting å få på plass FF lag nummer to i første halvdel av 2010. Det vil derfor bli utlyst en uttaksrunde på nyåret med tanke på å få på plass ett komplett FF lag til. Seksjonsstyret har, med utgangspunkt i tilbakemeldinger fra tidligere landslag, besluttet å engasjere seg mer i landslagssatsingen. Dette er ment å virke to veier. Landsalgene får tettere oppfølging og støtte, samt at styret får større innsikt i landslagenes
aktiviteter og disponeringer. Dette har ingen direkte innvirkning på funksjonen til landslagsansvarlig og vil heller ikke ha betydning for den pengestøtte landslagene får.
Prioritetene og føringene som er gitt lagene er klare i forhold til at det skal tilrettelegges for at lagene skal få best mulige forutsetninger for å oppnå idrettslige resultater. I tillegg foreligger det klare føringer i forhold til at landslagene skal bidra med inspirasjon og kompetanseheving overfor Fallskjermnorge gjennom blant annet coaching på basic, tunnel camper, og
gjennom Norgescup og NM, samt tilstedeværelse på norske hoppfelt.
Det er også styrets håp at det gjennom fornyet fokus på Norgescup og justeringer i konkurransereglementet kan skapes større konkurranseaktivitet.

Ja til ytringsfri debatt (!)… eller hva det nå var… ”Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv” skrev Arnulf Øverland. Men det kan
se ut som at en del fallskjermhoppere kunne ha godt av å slå opp originalteksten. Det synes nemlig som om det verserer to nye ”fortolkninger” hvorav de i enkelte tilfeller, og på utrolig vis, har figurert i fellesskap:
a) Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som rammer deg selv.
b) Du må så inderlig vel tåle den urett som ikke rammer deg selv.
I Norge kan man stort sett mene hva man vil, være medlem av de aller fl este organisasjoner og sekter og for eksempel offentlig ytre sine meninger om statsministeren og andre offentlige personer og instanser. Dette blir
referert til som ytringsfrihet. Men rasisme, trakassering og mobbing er fortsatt ikke akseptert, ei heller i F/NLF. Debatt er bra! Og ytringsfrihet bidrar til debatt.
Men når aktivitet på et medlemsforum utvikler seg slik som den i en del tilfeller har gjort hos en av våre medlemsklubber i høst, blir det alt annet enn fremmende for ytringsfriheten. Det som kunne ha blitt en interessant debatt med mye faglig interessant innhold, avklaringer og presiseringer utviklet seg til en myriade av komplett usaklige beskyldinger og krenkende personangrep.
Daværende, så vel som fremtidige, debattanter ble på den måten effektivt undertrykt. At noen tar feil, feiltolker eller stiller spørsmålstegn ved vårt reglement gir da virkelig ingen rett til å trakassere eller mobbe? Ekstra ille blir det når enkelte opptrer som om de skulle fått tildelt retten til å fornærme
andre på det groveste uten selv å måtte bli fornærmet. Da har man nemlig urettmessig plassert seg selv på en pidestall, høyt hevet over alt og alle. Og før man begynner å hyle om knebling av ytringsfrihet, bør man i det aller minste ta seg tid til å lese de reglene man har akseptert for å bli medlem av dette samme forum som modererer krenkende uttalelser. Min forgjenger forsøkte å ta til orde for å dempe de mest ekstreme utfallene og roe gemyttene i en lignende
situasjon for en tid tilbake. Han fikk ettertrykkelig gjennomgå for det. Og jeg slipper sikkert ikke unna jeg heller. Men jeg ser det som min plikt å ta til orde
på områder som bryter med våre etiske retningslinjer. Jeg sier ikke at man i F/NLF ikke har lov til fritt å ytre sine meninger. Derimot vil jeg understreke at vi ikke aksepterer trakassering eller mobbing. Vi skal heller ikke godta
at personangrep og krenkelser blir benyttet som hersketeknikker for
å undertrykke andres mulighet til å delta i frie meningsytringer. Det er en menneskerett å kunne uttale seg i mer eller mindre skråsikker uvitenhet. Det er en menneskerett å kunne påtale en skråsikker, uvitende uttalelse. Det
er også en menneskerett å kunne stikke fingeren i jorda…
Ha en forrykende avslutning på året!

 
Frittfall #3/09 - Idrettsatsing til besvær
Uttrykket breddeidrett har lenge vært brukt i mange kretser i
Idrettsnorge. Det har også vært forsøkt brukt i fallskjermidretten.
Under årets NM i fallskjerm ble jeg møtt med uttrykket et par ganger.
Angivelig for å beskrive tilstanden i fallskjermidretten. Etter min personlige
oppfatning av situasjonen heller jeg nok mer i retning av å snakke om smale
tilstander i en smal idrett.
I NM i fallskjerm inviteres det til og konkurreres i FS4, FS8, FF og CP. Det er
mulig at det i norsk målestokk kan betegnes som bredde når man med ca 1400
aktive hoppere kan gjennomføre nasjonale konkurranser i tre grener. Men blir
det rettferdig å benytte et slikt begrep når det i FS og FF er 57 deltakere fordelt
på 25 lag? Av disse var det sju lag, med til sammen 47 utøvere, som ikke hadde
gjort ett eneste laghopp før NM! I FFR stilte kun ett lag, hvilket betød at det
ikke kunne gjennomføres som godkjent NM i denne grenen. Dersom ikke
styret i NLF hadde bifalt to søknader om unntak fra konkurransereglementets
krav om nasjonalitet hadde vi trolig kun sett 23 lag konkurrere. I tillegg uteble
mange av de beste utøverne i FF og CP. Inkludert CP var det 60 deltakere i
årets NM. Det utgjør om lag 4% av F/NLFs aktive medlemmer.
Når det er sagt så må det samtidig fremheves at det ikke skorter på
innsats og idrettsglede. Særlig imponerende var deltakelsen i FS4R. Hele
åtte lag deltok og kunne vise til et jevnt og imponerende nivå. Mye av årets FS4R suksess skyldes den innsatsen som tidligere og nåværende
landslagshoppere samt andre erfarne utøvere legger i å coache mindre
erfarne. Det var også hyggelig å se at flere av de som deltok i fjorårets NM i
rekrutteringsklassen stilte i åpen klasse i år.
Like hyggelig var ikke situasjonen for FF. Hva som har skjedd i freeflymiljøet vet jeg ikke, men deltakelsen i NM var direkte skuffende. Særlig skuffende må det ha vært for FFR laget Bømoen Kjeks og Druelag som oppdager at de er
eneste påmeldte lag i sin klasse og dermed ikke kan få godkjent NM for grenen. Dersom årets NM reflekterer bredden i det norske freeflymiljøet kan det bli et høyst interessant landslagsuttak i slutten av september.
CP er, og vil nok trolig forbli, en spesiell gren i nasjonal konkurransesammenheng. Det er liten tvil om at det finnes mange svært så dyktige fallskjermpiloter her til lands, men viljen til å stille opp i NM er heller
lunken og nølende. Det var først da fristen ble betraktelig utvidet at påmeldingene begynte å komme. Noen av de potensielle deltakerne ble bearbeidet etter alle kunstens regler før de til slutt lot seg overtale til å stille. I motsetning til de åpne klassene i FS og FF er det så mange faktorer som påvirker at sluttresultatene er langt mindre forutsigbare. Dette bidrar da også
til å bevare spenningen i konkurransen.
Idrettssatsningen vår er i all hovedsak styrt av to ting:
Landslagssatsningen og norgescupen. Og det er kun FS4 og FF som mottar
økonomisk og administrativ støtte fra F/NLF og NIF. I F/NLF avsettes ikke
midler til å støtte andre grener eller andre lag enn landslagene. Dersom noen
velger å satse utenfor FS4 og FF blir det helt og holdent for egen regning og
uten tilgang til et nasjonalt støtteapparat. I så måte har vi bestemt at det er
kun to grener Fallskjermnorge ønsker å satse på: FS4 og FF.
Jeg tilhører den retning som tror at idretten utvikler seg gjennom et ønske
om å hele tiden bli bedre, presse grenser og utforske det ukjente. Jeg har
stoisk tro på at all form for konkurranse, formell som uformell, bidrar til
nettopp dette. Fallskjermsporten ville stått på stedet hvil – eller i verste fall
oppleve tilbakegang – dersom ingen hadde ambisjoner utover å tilfredsstille
kravene til å vedlikeholde sine sertifi kater. Vi må presse grenser. Ved at noen
er villige til å gjøre nettopp det, kan andre nyte fruktene gjennom å ta del i
kunnskapen og få videreformidlet ferdigheter.
Hva ønsker vi så å oppnå med idrettssatsingen her til lands? Jeg tror
ikke den har særlig effekt på rekruttering til fallskjermsporten. Til det har
vi alt for lite gjennomslag i media. Om rekruttering var målet kan jeg se
for meg langt mer effektiv bruk av dagens landslagsmidler. Derimot tror
jeg at idrettssatsingen har mye å si for fortsettelsesgraden blant mer eller
mindre etablerte hoppere. Noe som da kommer på toppen av utviklingen av
fallskjermsporten. Jeg tror også at vi trenger noen forbilder når det gjelder
ferdigheter og prestasjoner. Noen som kan gå i bresjen for sporten vår. Noen
vi stolt kan vise frem når media en sjelden gang ser i vår retning.
Så oppstår det et aldri så lite dilemma. Vi har bevist at vi kan hevde oss
blant de beste i verden, dersom vi er villige til å satse. Men F/NLF har ikke
resurser til å satse på alt. F/NLF ikke har mer midler enn hva som i dag er
tilgjengelig. Noe som helt klart er bundet opp i vårt medlemstall. Vi har kort
og godt ikke mulighet til å bli best i verden på alt. Men så er spørsmålet om vi
må være best i verden? Og om det er målsetningen, hva skal vi velge å satse
på i år, til neste år og de neste ti årene? Hva må vi gjøre for å få best mulig
effekt for våre medlemmer, de som tross alt bidrar til å betale for gildet?
Kun 60 fallskjermhoppere deltar på årets NM. Sju av lagene ikke har gjort
ett eneste laghopp før konkurransen. Minst fem av lagene ble scramblet på
pakkematta kun minutter før påmeldingsfristen gikk ut. Etter min oppfatning
vitner ikke dette om suksess i idrettssatsningen, ei heller bredde. Kanskje
det er på tide å ta en litt grundigere kikk på målsettinger, reglementer og
resursbruk?
F/NLFs styremøte 26. august vil be konkurransekomiteen om å lede en ny
utredning om idrettssatsningen. Gjennom en bred og åpen debatt er det mitt
håp at vi kan fi nne frem til en bedre modell enn den vi har i dag. Jeg imøteser
alle innspill som kan bidra til å skape en konstruktiv debatt omkring hvordan
vi best kan utvikle fallskjermsporten i fremtiden.
 
Frittfall #2/09 - Hvilket ansvar har du egentlig?
Når denne artikkelen står på trykk er fallskjermsesongen – i alle fall her
til lands – i full gang, og jeg håper selvfølgelig at det blir en bra sesong
på alle måter. Som nyvalgt leder i F/NLF har jeg brukt litt tid på å tenke på
hva jeg skulle skrive i mitt første innlegg i Frittfall. Jeg kunne selvfølgelig
brukt litt spalteplass på de sakene som ble debattert og besluttet på
Årsmøtet tidligere i år, men kom raskt til enighet med meg selv om at det er
protokollført, sendt til klubbene og tilgjengelig på våre nettsider. Det jeg
derimot ønsker å skrive litt om er det som ikke ble tatt opp på Årsmøtet, og
som det heller ikke står noe om i langtidsplanen som ble vedtatt. Kitt har i
lang tid etterlyst engasjement og debatt i Frittfall, og jeg har bestemt meg for
å ta henne på ordet.
Jeg vil påstå at vårt forbund står i fare for å miste kompetanse som er helt
sentral i forhold til å både vedlikeholde og videreutvikle fallskjermsporten
her til lands. Dette skyldes dels fraværet av strategisk og langsiktig tenkning
både i Forbundet, i idrettssatsningen og i de enkelt klubber. Men verst av alt
er den ekstremt kortsiktige tenkning, overfokusering på egeninteresse og
totale mangelen på forståelse og/eller vilje til helhetstenkning hos så alt for
mange hoppere. Vågal uttalelse fra en nyvalgt leder? Ja! Skyter jeg meg selv
i foten? Nei! Men det ligger selvfølgelig noen forpliktelser i påstandene. For
når jeg stiller meg til for hugg må jeg forvente at de kommer. Jeg er beredt!
Jeg er svært bekymret for det som ser ut til å være en økende trend:
Lekkasje av hopp til utlandet og tid i vindtunnel på bekostning av
fallskjermhopping. Kan du med hånden på hjertet si at du har tenkt på at
dine valg og handlinger faktisk legger føringer for fremtiden? Har du tenkt på hvilke konsekvenser det vil ha for fallskjermsporten her til lands om vi
reduserer landsaktiviteten med for eksempel 10%? Hva det vil si om vi en dag ikke har nok aktivitet til å operere store fly med stor løftekapasitet? Har du noen gang reflektert over hvilken nedadgående negativ spiral det vil medføre? Hva om klubbene må legge ned eller begynner å miste operasjonstillatelse på
grunn av manglende aktivitet og kompetanse? Hva er konsekvensen av at du ønsker å spare noen skarve kroner, eller kanskje tjene noen kroner?
I NLF har man endelig tatt luftromsproblematikken på alvor. Man har skaffet den
kompetanse og satt av de resurser som trengs for å kunne komme i effektivt inngrep med luftfartsmyndighetene for å finne langsiktige, hensiktsmessige løsninger til beste for alle parter. Det er mulig du lurer på hva luftromsproblematikken har med eksport av hopp og annen fallskjermrelatert aktivitet til utlandet å gjøre. Vel, som fallskjermhopper bruker du luftrommet både på vei opp til utsprangshøyde, i det frie fallet og under skjerm. Helt til du står på bakken igjen. Et relevant spørsmål i denne sammenhengen er om det er noen som jobber forgjeves for våre interesser? Hva skjer dersom vi gjør stadig færre hopp her til lands? Hvor tungtveiende er våre argumenter for å få reservert luftrom til vår egen aktivitet?
Forut for denne sesongen har fl ere klubber gått sammen i et forsøk på
å samordne og koordinere aktivitet blant annet for å sikre et minimum av
fl yresurser. Takket være en håndfull resultatorienterte og samarbeidsvillige
mennesker hadde Rikssenteret og Voss fly til sesongstart, i tillegg til at
NTNU og Grenland kan glede seg over turbinfly i løpet av sommersesongen.
Det er nemlig slik at fl yoperatørene stiller krav til minstegarantier (minimum
antall fl ytimer). Det kan fort bli en tung bør å bære om selvstendige hoppere,
tandem og fallskjermelever uteblir!
Mens klubbene står på hodet for å få på plass fly, jobbe frem attraktive
terminlister og få fatt i de beste coachene i verden for at nettopp du skal
få det beste tilbudet, fl orerer forumene, Facebook, toalettvegger og andre
oppslagssteder og medium av tilbud om fallskjerm- og vindtunnel camper i
utlandet. I tillegg kommer mer eller mindre spontane venneturer. Jeg forstår
at man ønsker å reise utenlands i vinterhalvåret for å holde seg kurant, og
det har vært tilfelle i mange år. Men nytt er den helt klare trend i retning
av sterkt økende lekkasje til utlandet (venneturer, vindtunnel, camper) i
sommersesongen, nå også med prissammenligninger til aktivitet i Norge!
La oss si at 100 personer reiser utenlands i sommerhalvåret og gjør
i snitt 30 hopp hver (et tall tatt helt ut av luften, og som nok er alt for
lavt). Det utgjør 3000 hopp og mellom 600.000 og 690.000 kroner i tapte
billettinntekter for norske klubber. Det utgjør nærmere 30% av de hoppene
som ble gjort på Rikssenteret, mer enn 20% av de hoppene som ble gjort på
Voss og utgjør mer enn 6% av det totale antallet hopp gjennomført i Norge i
2008.
Arne Næss hevdet at det gjør vondt å tenke. Men jeg vil allikevel oppfordre
dere alle til å trosse den smerten for en stakket stund og tenke litt på hvilket
ansvar nettopp du har. Tenk på hva det betyr for fallskjermnorge neste gang
du vurderer å gjennomføre eller delta på en camp i utlandet, eller neste
gang du er fristet til å legge ut informasjon om billig hopping i utlandet, eller
kanskje drar med deg hele vennegjengen på fallskjermtur til for eksempel
Sverige eller Portugal. Tenk litt på hvilke konsekvenser dine handlinger kan
ha for det tilbud og den aktivitet som er tilgjengelig her hjemme, i dag, i
morgen, neste sesong, den påfølgende sesong, sesongen etter det…
Ha en forrykende sommersesong, her til lands. Hopp masse og gled dere
over muligheten dere har til å drive med denne fantastiske aktiviteten, her
hjemme!
 
Frittfall #1/09 - Kjære medlemmer

5. mai 1909 ble Norges Luftseiladsforening stiftet i Gamle Losjen i Oslo. Det er 100 år siden og jubileet skal feires i hele år. Vi innbyr dere til å melde inn deres aktiviteter hvis dere ønsker at den historiske markeringen skal være en del av arrangementet deres. NLF vil da bistå med vår aktivitetskonsulent Tom Brien. Foreløpig er det kun Ekstremsportveko hvor vi er representert som skal være med og feire jubileet. Jeg anbefaler også alle til å komme til Rådhusplassen 5. mai da Skywalkers skal swoope plassen mens H.M. Kronprinsen skal beundre det hele.
For snart fire år siden skrev jeg i denne spalten for første gang. Da beskrev jeg et F/NLF som var inne i en ny vår med et helt ferskt nytt styre, og en hyggelig brigader som ny avdelings- og fagsjef. Alle i det sittende styret går nå av, og det ser ut til at kun styremøtesekretær/avdelingssjef vil være videreformidler av arbeidet som er nedlagt og dermed er Fallskjerm-Norge nok en gang inne i en ny vår. Jeg mener det er sunt med utskiftinger, og ikke tilhenger av forgubbing, men dog ikke så drastisk. Deler av styret burde blitt sittende i neste periode også, men slik ser det altså ikke ut til å bli. Skal F/NLF unngå å gå i stampe har det behov for nytt blod i styrende posisjoner. Men det betyr også, siden utskiftingen er så markant, at det krever mye av det nye styret ift å
bevare det som skal være kontinuiteten i vårt arbeid. Denne kontinuiteten blir i disse dager nedskrevet i Langtidsplanen som skal godkjennes av Årsmøtet 28. mars.
Etter å ha jobbet med viktige strategier i vinter er det nå før Årsmøtet på tide å
løfte blikket og på ny se hva som er grunnfundamentet i vår aktivitet. Er foreløpige konklusjoner forenelig med F/NLFs visjon og mål? F/NLFs hovedoppgave er, så enkel men samtidig komplisert, å sørge for at din klubb skal kunne hoppe så mye dere vil, og slik dere vet dere gjør best. Når klubben har rammebetingelsene på plass er alt klart for å skaffe nye elever, skape dyktigere klubbhoppere, og utvikle driften i egen klubb i tråd med egne visjoner og mål. F/NLF skal vite hvordan det er å drive liten så vel som en stor
klubb, og således jobbe strategisk korrekt opp mot myndigheter for at forholdene ikke bare skal være de samme, men bli bedre for de klubber som sliter.
Hva mer enn å sikre rammebetingelser? Jo F/NLF skal jobbe grundig og metodisk med sikkerhetsarbeidet vårt. Vår historikk her er eksemplarisk og ble bl.a. fremhevet under Solakonferansen i 2008. Det skal vi være stolte av. Solakonferansens har som mål å bringe sammen de mennesker som best kan medvirke til å bedre sikkerhet, kvalitet og miljø innen luftfarten. Vi skal videre
jobbe strategisk korrekt ift luftrom- og regelverksutviklingen i Norge og Europa. Vi skal også ha et bevist forhold til vår aktivitet ift miljøspørsmål, og hele tiden arbeide for lav miljøpåvirkning. I tillegg til dette kommer den daglige bistand til klubber, streng økonomioppfølging og informasjon til medlemmene. For å kunne dekke alle disse områdene må Styret F/NLF jobbe hardt både på seksjons- og forbundsnivå. Nøkkelen til å lykkes med å sikre rammebetingelsene dine er gjennom sterkt engasjement i NLF så vel som i F/NLF. Dialogen med toppledelsen i Luftfartstilsynet, Avinor, NIF og Forsvarets ligger hos NLF, og derfor er det spesielt viktig nå med et forbundsstyre som nå har mye momentum, at man blir med og tar i et tak for NLFs felles gode. Avtalen med Forsvarsbygg om Regionfelt Østlandet og Luftsportsboksen over Jarlsberg er gode eksempler på at dette arbeidet direkte påvirker bedre rammevilkår for F/NLFs klubber.
I vintersesongen der klubbmedlemmer driver dugnadsarbeid og klubbstyremedlemmer bruker kveldene til styrearbeid, har det også vært litt over snittet aktivitet i F/NLF. Vår toppidrettssatsing har vært analysert. Siden både Arcteryx og Skywalkers har gitt seg er det naturlig å evaluere hele toppidrettssatsingen vår. Gjør vi de riktige tingene, og gjør vi de tingene riktig? Sammenligner vi oss ikke bare med våre naboer, men med hele Europa, så kan vi konstatere at våre landslagsutøvere de siste 15 årene hele tiden har vært blant de beste i Europa, og vi har et godt innarbeidet toppidrettssystem.
Samtidig ser vi at vi blir for fokusert på å bli best, og at vi glemmer hovedårsaken til at vi i det hele tatt startet toppidrettssatsingen tidlig på 90-tallet. Hovedmålsetningen til F/NLF var ikke å ta medaljer eller å bli best. Hovedmålsetningen var å spre kunnskap og ferdigheter her hjemme på grasrota i klubbene. Man skulle løfte kompetansen blant alle hoppere. Landslagene skulle være F/NLFs verktøyet til å løfte den generelle kompetansen i Norge. Skywalkers er det beste eksemplet på at en slik grunnholdning fortsatt kan føre deg til topps. Det er dette norsk fallskjermtoppidrett skal ha fokus på fremover. Det er kompetansebygging hjemme som er nøkkelen til et vellykket toppidrettsprogram for F/NLF. Det er da hele Fallskjerm-Norge får ta del i idrettssatsingen. På toppen av det hele skaper vi oss samfunnsaksepten Kjell Olsen så tydelig vektla under åpningstalen sin under NM på Æra i fjor. Det er da vi samlet blir bedre.
Parallelt med toppidrettsarbeidet har Rikssenterkomiteen kastet på kull og jobbet iherdig for å enes om fremtiden for Rikssenteret for Fallskjermidrett på Østre Æra. Klubbene var representert i utvalget ved Kjevik, Voss, Bergen, Oslo, Tønsberg og Lesja. Utvalget hadde to møter hvor Rikssenterets nåtid ble kartlagt og Rikssenterets fremtid ble diskutert. Etter å ha debattert ulike problemstillinger viste det seg vanskelig å konkludere klart med noe som kunne bringes videre til Årsmøtet. Utvalget foreslo ovenfor Styret F/NLF at en spørreundersøkelse om temaet måtte utarbeides. 19. februar gikk en felles spørreundersøkelse ut til samtlige landets klubbstyrer og HI-er. 26. februar førte vi resultater og analyserte besvarelsene. I hovedtrekk kan man konkludere med at få klubber bruker Rikssenteret av ulike årsaker som
bl.a. tilgjengelighet og tilgang på tilsvarende tilbud i sitt nærmiljø. Samtidig ønsker hopperne et rikssentertilbud med muligheten for mye god hopping og gode fasiliteter. De fleste klubbene er tilfreds med OFSKs drift av Rikssenteret. Detaljerte resultater fra spørreundersøkelsen vil være tilgjengelig for klubbene under Årsmøtet i mars. Med et godt årsmøtevedtak her gjør vi alle det lettere for F/NLF og OFSK å få til en ny reforhandlet leieavtalen, noe som til nå har vist seg mer utfordrende enn ventet.
Hva så med Langtidsplanen for 2009-2012? Hva blir de tunge takene for fremtiden? Temaene over og konklusjonene fra de er klart omtalt i langtidsplanen. Utover dette vil usikkerhetsmomentene for F/NLFs del være luftsportstilgang i klasse C-luftrom som i fremtiden vil påvirke bl.a. Jarsberg, Hamar, Kjevik og Rygge mfl , regelverksendringerift storflyhopping på bakgrunn av EASA (europeiske luftfartsmyndigheter) og Luftfartstilsynet, og å gjennomføre endringer ift mer miljøvennlige fueltyper på vårt løfteapparat.
F/NLF har p.t. 1,2 mill på bok som forrenter seg med ca 40 tusen i året. Samtidig går vi inn i en fireårsperiode med tunge tider for Norge og verden generelt. Avhengig av type regjering skal vi likevel kunne regne med fortsatt god økonomisk støtte fra KKD gjennom NIF. Siden Tromsø-OL ble nedstemt av Idrettsstyret i 2008, så er det politiske signaler om store muligheter for å motta anleggsmidler i årene fremover. Her gjelder det for klubbene å fi nne frem utbyggingsplaner, lage planer og søke kommunen om midler samtidig som styret i F/NLF må jobbe strategisk korrekt for å forutse når større idrettsbevilgninger vil bli gitt. Bergen og Oslo kommune brukte store deler av forrige krisepakke fra Regjeringen til å stimulere byggebransjen ved å bevilge penger til flere
anleggsprosjekter hos idrettslag i kommunen.
Et siste tema jeg vil innom er slotprisene i landets klubber. Flere klubber har store problemer med å skape en sunn økonomi i driften sin. Det bekymrer meg. På tross av stort volum på hoppingen har flere klubber en likviditetskrise. Etter å ha vært observatør på en del ulike klubbårsmøter de siste årene ser jeg dette tydelig. Oppskriften er enkel. Man er nødt til å skru opp slotprisen til et rasjonalt nivå slik at man ved det store hoppvolumet lager seg den bufferen man trenger for å ha en sunn klubbøkonomi. Samtidig bør man også samarbeide i forhold til instruktørkompensasjonen man har på tvers av klubbene.
Mange klubber sier klart fra at slotprisen er avgjørende for om det hoppes mye på feltet, og det stemmer det. Men man kan ikke hoppe mye på bekostning av at klubben år etter år ligger på konkursens rand. Da må man heller hoppe 10% mindre og ha en sunn slotpris som gjør at klubben overlever. Hopplekkasje til utlandet er det uansett vanskelig å være herre over. Tanker om at F/NLF må gå inn med sin gode likviditet og hjelpe klubbene blir da helt feil. Selvfølgelig skal vi bistå med lån hvis det står om å leve eller dø for en lokalklubb. Det har F/NLF gjort før, men det er ikke slik klubbene skal drives. Klubbene må se til de klubbene som har sunn økonomi og kopiere slotprisene deres. Cessnaklubber følger cessnaklubber og storflyklubber følger storflyklubber. Dette er ikke prissamarbeid som er ulovlig ifølge norsk lov, for vi driver ikke salg av varer eller tjenester. Vi ligger ikke under denne lovgivningen. Våre idrettslag/klubber er bygget opp på prinsippet om spleiselag per løft for å komme oss opp til den høyden vi trenger for å exite. Glem ikke det. Vi er idrettslag, ikke ulike konkurrerende bedrifter.
Etter fire år i førersetet ser jeg tilbake på en meget interessant tid med mange
spennende saker. Jeg vil poengtere viktigheten av at vi ikke glemmer at arbeidet de fleste av oss gjør er frivillig. Altfor ofte prater jeg med medlemmer i klubbstyrer og komiteer som kritiseres hardt for dårlig arbeid som er frivillig, istedenfor å konstruktivt motiveres til å endre arbeidet de gjør. Høyt arbeidspress fra medlemmene er altfor ofte gjeldende. Dette er en trend vi må snu. Vår organisasjon er bygd på frivillighet. Ønsker man endring, så enten motiver de som gjør sitt beste i posisjonen de er, eller kom deg i posisjon selv for å utrette det du og de med deg ønsker.
Jeg vil til slutt takke alle ildsjeler jeg har samarbeidet med. Det har vært motiverende å være med å drive Fallskjerm-Norge fremover sammen med dere. Samtidig ønsker jeg neste styre lykke til med arbeidet videre. Ring om det skulle være no’!

 
Frittfall #4/08 - Kjære medlemmer

Spalten min denne gang blir noe kort, men jeg skal gi dere en liten orientering om hva som skjer. Jeg anbefaler ut over dette at det leses styreprotokoller på nettsidene våre, www.nlf.no/fallskjerm.
2008 er et år hvor vi totalt sett skal være fornøyd. Uansett vil vi nok høre røstene fra de det ikke har gått så bra for. Sett bort ifra de store utfordringene på rikssenteret, så har de fleste klubbene gått bra. Noen med bedre resultater enn andre. Antall nye elever og seniorer er fortsatt svakt stigende. Antall gjennomførte tandemer er igjen på normalt nivå som 2007 og tidligere. Men antall hopp har gått kraftig ned, og årsaken til dette er bl.a. nedgangen i aktivitet på rikssenteret. Med allerede sikret fly der for neste sesong, så er jeg trygg på at vi ser oppgangstid i møte der også. Vi har fortsatt en utfordring
ved at norske fuel-priser er høyere enn USA, Spania og våre naboland, og at hopprisen derfor er høyere. Her jobbes det på NIF-nivå ift momsen, så regjeringens beslutninger her kan gi markante endringer. Time will show!
Styret har startet innspurten mot Årsmøtet i 2009. Det er mye som skal i havn til den tid for at klubbene felles skal kunne ta stilling til evt kursendringer ift toppidretten, rikssenteret og innen storfly. Vi har startet budsjettarbeidet for den neste fireårsperioden hvor det selvfølgelig må tas i betraktning hvilken endret økonomisk situasjon Ola Normann er i, og hvilken innvirkning dette vil ha på antall tandemer og nye elever generelt. Dette må klubbene også innstille seg på. De som har bestemt seg for å hoppe gjør det uansett nedgangstid eller ikke, men massen som dras med på kurs må mann nok konkludere annerledes med.
Husk å hvile i julen, så dere er klare for å fortsette planlegging av neste sesong
på nyåret, enten det er som vanlig hopper, engasjert klubbstyremedlem
eller nesten overarbeidet fulldriftsgruppemedlem.
Til slutt skal jeg huske å takke Venneforeningen LN-TSB for all hjelp på Rikssenteret i sommer. Tusen takk! Med ønske om en gledelig jul og et riktig godt nytt år! Hans Christian Amlie, leder F/NLF.

 
Frittfall #3/08 - kommer...

...

 

Gå til Frode Fines Larsens spalte
#1/12 - Hei
 
 
Gå til Thomas Beckes spalte
#4/10 - Så står julen for døra - og engler daler ned i skjul...
#3/10 - Vel overstått sesong - sånn omtrentlig!
#2/10 - Hei alle sammen, og god sommer!
#1/10 - Godt nytt år, alle sammen!
#4/09 - Gratulerer med en flott sesong!
#3/09 - Idrettsatsing til besvær
#2/09 - Hvilket ansvar har du egentlig?
 
Gå til Hans Christian Amlies spalte
#1/09 - Kjære medlemmer
#4/08 - Kjære medlemmer
#3/08 - Kommer...